Skotøyrasjoneringen ble opphevet 23. juli 1949.
Foto: Faksimile: Arbeiderbladet 23. juli 1949«Det er bra med alle rasjoneringer vi blir kvitt, og fra i dag kan vi gå inn i hvilken skotøybutikk vi vil og kjøpe hva slags skotøy vi vil uten å levere merker for det» skrev Arbeiderbladet 23. juli 1949.
En av dem som husker hvordan det var å ikke kunne få nye sko når man trengte det, er Aage Kirkeng, skokonsulent hos Grensen Sko i Oslo.
Gikk i farens store sko
- Jeg husker at jeg måtte ha sko etter min far, som jeg måtte fylle opp med vatt både foran og bak, og gå med noen svære sko. Det var litt spesielt til tider, forteller han.
Kirkeng har vært med på å bygge opp skobutikkjeden Eurosko og giftet seg inn i familien som blant annet driver Grendsen Skotøimagazin.
Han forteller videre at svartebørssalget av sko var stort. Og når folk fra bygda kom inn til byen for å kjøpe seg nye sko, var det nokså lite penger i omløp, men desto mer flesk og andre matvarer som de byttet mot noe nytt å ha på føttene.
Les også:
Sko av papir og fiskeskinn
Historiker Iselin Theien forsker på temaet rasjonering.
Foto: SIFOHistoriker og forsker hos Statens institutt for forbruksforskning, Iselin Theien, forteller at man måtte søke forsyningsnemndene om anvisning for å få kjøpe noen typer sko av skinn og lær.
- Det kom også etter hvert erstatningsvarer for alt mulig, også for sko, der sko ble laget av papir og fiskeskinn, forteller Theien.
En av skobutikkene i hovedstaden kunne likevel fortelle til Arbeiderbladet at forretningen på ingen måte opplevde kaotiske tilstander etter opphevelsen av restriksjonen.
- Vi ventet oss et kjør, men det uteble. Salget har vært ganske alminnelig. Slik tror vi det vil gå nå også, fortalte en av butikkens ansatte til avisen.
Theien forteller at det etter hvert som rasjoneringsordningene ble opphevet, dukket det opp sinte leserinnlegg i avisene som argumenterte for å beholde rasjoneringsordningene.
– Noen ville beholde rasjoneringen for å sikre en fortsatt rettferdig fordeling, selv om det var uutholdeligå stå i de lange køene, sier hun.
25 millioner par sko
I fjor ble det importert 25 millioner par sko til Norge, noe som er over fem par per nordmann, viser tall fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).
Det ble omsatt fottøy for åtte milliarder kroner, der 65 prosent selges via skobutikker, mens 21 prosent av skoene vi vandrer rundt med er kjøpt i sportsbutikker.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) og deres forbruksundersøkelse fra perioden 2006-2008 bruker vi i gjennomsnitt 3259 kroner i året på sko.
Og det er ingen hemmelighet at kvinner bruker mer penger på sko enn menn.
Les også:
Sko - kvinnegreie
Aleneboende kvinner bruker ifølge SSB 2260 kroner årlig på sko, mens menn bruker under halvparten, 1018 kroner.
En undersøkelse gjort av magasinet ShopSmart i fjor viste at en gjennomsnittlig amerikansk kvinne eier 19 par sko. 15 prosent av kvinnene eier over 30 par sko.
Imelda Marcos hadde over 2500 par sko.
Foto: AARON FAVILA / APTil tittelen verdens mest skogale kvinne stiller Imelda Marcos sterkt. Den tidligere presidentfruen på Filippinene skal ha hatt over 2500 par sko.
I 2001 åpnet Marcos
i Manila som viser tusenvis av sko. 800 av dem har tilhørt Imelda Marcos og er blant de rundt 2000 skoparene som ble funnet i presidentpalasset etter at hun og ektemannen president Ferdinand Marcos måtte flykte fra Filippinene i 1986.