Forsvarssjefen: Pandemien er som et angrep på Norge

For første gang snakker forsvarssjef Eirik Kristoffersen om hvordan Norge har klart seg i kampen mot korona. Han mener det er klare paralleller mellom det å slåss mot en pandemi og det å være i krig.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Akershus Festning

Eirik Kristoffersen på vollen ved Akershus festning, der forsvarssjefen har kontor.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Eirik Kristoffersen er Norges øverste militære leder. Det er han som skal lede norske styrker i en krig. Og han er ikke i tvil. Pandemien er som et angrep på Norge.

– Det er klare paralleller mellom det å slåss mot en pandemi, som vi gjør i Norge nå, og det å være i krig, sier Kristoffersen.

– Forsvaret av Norge er også en dugnad

Fra sidelinjen ser forsvarssjefen trekk ved det norske samfunnet under pandemien som han liker.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Forsvarsmuseet på Akershus

Forsvarssjefen mener tillit mellom folk og de som styrer er avgjørende i en pandemi. Og i en krig.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Jeg liker den tilliten vi har vist myndighetene ved å følge de rådene vi har fått. For meg som forsvarssjef er det et tegn på det jeg vil kalle forsvarsvilje. Forsvaret av Norge er også en dugnad der vi alle står sammen hvis det kreves. Og den viljen har jeg sett nå under bekjempelsen av pandemien, sier 51-åringen.

– Vi hadde jo ikke tilstrekkelig beredskap

I et monter på Forsvarsmuseet er uniformene til kong Haakon VII og daværende kronprins Olav utstilt. Dette var uniformene de bar 9. april 1940, dagen for det tyske angrepet på Norge.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Forsvarsmuseet på Akershus F

Eirik Kristoffersen ser på uniformene til kongen og kronprinsen.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Vi blir jo bestandig overrasket. Vi ble overrasket i april 1940, selv om alle tegn tydet på at Norge skulle bli angrepet. At Berlinmuren falt i 1989 kom som en overraskelse på de fleste av oss. Vi ble overrasket når angrepet på «Twin Towers» i New York 11. september 2001 skjedde. Så vi må være forberedt på å bli overrasket igjen. Og da er det å investere i beredskap vesentlig, sier forsvarssjefen.

Han mener beredskapen i forkant av pandemien ikke var tilstrekkelig.

– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB hadde uttalt i flere år at pandemi var et av trusselscenarioene mot Norge. Så er det et skritt å gå fra en uttalt trussel og det å forbedre seg ordentlig på den. Og det er vanskelige avveininger som må gjøres.

– Betyr det at du mener vi var for dårlig forberedt på denne pandemien fordi det var varslet om?

– Vi hadde jo ikke tilstrekkelig beredskap når det ble kamp om smittevernutstyr og vi hadde for lite med respiratorer. Samtidig så håndterte vi jo den situasjonen veldig godt. Det er viktig å ha med seg, sier Kristoffersen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Forsvarsmuseet på Akershus F

Norge hadde for dårlig beredskap før pandemien traff oss, mener Kristoffersen.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Mener falske nyheter er en utfordring

En annen utfordring og en parallell mellom kamp mot et usynlig virus, og en krig, er falske nyheter, mener forsvarssjefen. Han understreker at kriger kan starte med misforståelser eller informasjonsoperasjoner på internett, iverksatt av et fiendtlig land.

– Det er en utfordring med dagens sosiale medier og bruk av internett at vi har lagt opp til et system der algoritmene viker sånn at det du trykker på blir du foret mer av. Vi har laget en verden der du kan få bekreftet dine egne konspirasjonsteorier og egne fordommer. Det er noe vi må være veldig bevisst på framover. Bruken av internett forsterker egne meninger, uavhengig av om det er sant eller ikke.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Forsvarsmuseet på Akershus F

Falske nyheter er en utfordring i en pandemi, sier forsvarssjefen.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Han minner om at dette også er farlig i en spent situasjon i verden.

– De fleste kriger utløses jo av frykt, interessemotsetninger, eller rett og slett misforståelser. Så hvis vi ikke har evne til kritisk tenkning og det å stille spørsmål ved ting som blir presentert som fakta, men som ikke er det, så er det en utfordring for et samfunn, både nå i pandemien og ellers, sier Kristoffersen.

– En usynlig fiende

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Forsvarsmuseet på Akershus F

I et monter på Forsvarsmuseet er det satt opp en pistol. En Heckler & Koch USP, Kristoffersens tjenestevåpen

Foto: Gunhild Hjermundrud / Gunhild Hjermundrud

Eirik Kristoffersen fra Bjerkvik ved Narvik er den eneste forsvarssjefen som selv har vært i kamp for Norge etter 2. verdenskrig, i Afghanistan. I et monter på forsvarsmuseet er det satt opp en pistol. En Heckler & Koch USP. Den tilhørte Eirik Kristoffersen under tjeneste for Norge i Afghanistan. For sin innsats i Afghanistan har han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge.

Erfaringen fra kampene i de afghanske fjellene er viktig for forsvarssjefen. Det gjør han optimistisk, med tanke på pandemien.

– Jeg hadde mange turer til Afghanistan. Og det er ikke noen tvil om at vi militært sett vant kampen mot Taliban og Al Qaida. Men samtidig klarte vi aldri å vinne folket over på vår side. I kampen mot koronaviruset har vi nettopp folket med oss i kampen mot en usynlig fiende. Og derfor skal vi vinne denne kampen, sier Norges forsvarssjef.

Forsvarssjefen på vollen ved festningen

Forsvarssjefen har opplevd at flere av hans egne tjenestegjørende har blitt smittet av korona

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger