NRK Meny
Normal

Forlovelsene lever farlig i kommunereformen

Nei-flertall i folkeavstemninger, halvhjertede frierier og motvillige naboer gjør at kommune etter kommune skrinlegger eller vurderer å skrinlegge inngåtte intensjonsavtaler.

Fauske marmorsøyle

FORLATER INTENSJONEN: Fauske er én av 256 kommuner som har inngått en intensjonsavtale. Men da folket sa nei søndag, ble den lagt i en skuff. NRK har snakket med nesten hundre ordførere som sier det samme trolig skjer med avtalene de har inngått.

Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009

«250 kommuner har nå inngått intensjonsavtaler, og det viser at de ser at de står sterkere sammen enn hver for seg».

Slik svarte kommunalminister Jan Tore Sanner da han i Dagsrevyen sist mandag ble konfrontert med at to av tre folkeavstemninger hadde endt med nei-flertall så langt.

Men en intensjonsavtale er intet giftemål. Det er snarere en skjør forlovelse.

Med utgangspunkt i Distriktssenterets oversikt over inngåtte intensjonsavtaler har NRK sjekket status i 166 kommuner som allerede har gjennomført folkeavstemninger, er berørt av naboens eller kun belager seg på innbyggerundersøkelser.

I hele 97 av kommunene vi har vært i kontakt med svarer ordførerne at intensjonsavtalene enten er skrinlagt eller står i fare for å blir det.

– Lagt i en skuff og begravet

Hovedbegrunnelsene er enten at folket har dømt intensjonsavtalen nord og ned i folkeavstemning eller at naboens nei gjør en sammenslåing vanskelig. I 72 av 114 folkeavstemninger så langt svarer flertallet at de vil stå alene.

Laster kart, vennligst vent...

Det endelige svaret på hvilke intensjonsavtaler som faktisk fører til sammenslåing blir ikke klart før kommunestyrene gjør sine vedtak i løpet av juni.

Men mange ordførere slår allerede nå fast at intensjonsavtalen er død og at kommunen de leder blir stående alene.

– Den er både lagt i en skuff og begravet, sier Fauske-ordfører Jørn Stene om det som en gang var en intensjon om å danne Indre Salten kommune sammen med Sørfold, Hamarøy, Saltdal og Tysfjord.

Ordfører Jørn Stene i Fauske (Felleslista)

NEI: Selv om valgdeltakelsen i Fauske var lav varsler ordfører Jørn Stene at de vil lytte til flertallet som ønsker å stå alene.

Foto: Fauske kommune

Tysfjord har allerede vedtak på å stå alene. Søndag sa flertallet nei i både Fauske (60,4 %), Saltdal (89,5 %), Hamarøy (75 %), og Sørfold (96,7 %).

– Det er ikke realistisk å få til denne avtalen i denne runden, sier Hamarøy-ordfører Jan-Folke Sandnes (H).

Personlig ønsker han sammenslåing med Tysfjord og Steigen. Men Tysfjord har allerede vedtak på alenegang, og Steigen skal den 13. juni holde folkeavstemning om sammenslåing med en eller flere kommuner med Bodø som sentrum.

Kun 31 dager før fristen til å bestemme seg går ut, vet ikke Hamarøy-ordføreren hva hans kommune lander på.

– Vi behandler saken i kommunestyret den 16. juni. Før fristen 1. juli har vi noen utfordringer, for å si det sånn, sier Sandnes.

– Respekterer resultatet

I Sula kommune i Møre og Romsdal er de ikke i tvil. De kommer til å vedta at kommunen skal stå alene. Bakgrunnen er en folkeavstemning 19. mai der et klart flertall på 89 prosent svarte nei til sammenslåing med Ålesund regionkommune.

– Alle partier har sagt at de vil respektere resultatet av folkeavstemningen, sier ordfører Jim Arve Røssevoll (Ap) til NRK.

Ålesunds intensjonsavtale med ni andre sunnmørskommuner lever dermed farlig etter at også innbyggerne i Giske, Hareid, Haram og Stordal stemte for å stå alene.

Også Vefsn i Nordland, der en innbyggerundersøkelse viser at 55 prosent av innbyggerne ønsker en sammenslåing med en eller flere av nabokommunene, opplever at de mindre nabokommunene sier nei til å slå seg sammen.

Naboene vil ikke

I 2015 inngikk de først en intensjonsavtale med Herøy, Leirfjord, Dønna og Alstahaug. Men under folkeavstemninger i fjor høst sa flertallet nei i både Leirfjord, Herøy og Dønna. Alstahaug har siden vedtatt å stå alene.

Vefsn ga ikke opp, og utredet sammenslåing med Grane, Hattfjelldal og Hemnes.

Men under folkeavstemningene tidligere denne måneden stemte innbyggerne i både Grane og Hattfjelldal klart nei, og Vefsn-ordføreren ser mørkt på en mulig sammenslåing.

– For øyeblikket ser det dårlig ut. Alle rundt oss har hatt folkeavstemninger, og det er et rungende nei til å slå seg sammen med noen, sier Jann-Arne Løvdahl (Ap).

– Hva skjer med intensjonsavtalen da?

– Det var et forsøk på å gå sammen om å løse oppgavene. Den ligger der, men per i dag så blir den bare fryst ned, sier Løvdahl.

Regjeringen: Viktig med avtale

Hvordan ser regjeringen på at Løvdahl og 96 andre ordførere mener intensjonsavtalene de har inngått kan ende som frysevare?

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) er på reise og kunne ikke stille til intervju, men det kunne statssekretær Paul Chaffey (H).

Statssekretær Paul Chaffey

LEVER I TROEN: Statssekretær Paul Chaffey har fortsatt tro på at kommunene vil fatte vedtak om sammenslåing.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Det er viktig at vi har disse intensjonsavtalene. Det er det som danner grunnlaget når politikerne skal ta stilling til den framtidige kommunen, sier han til NRK.

– Vår ringerunde viser at 97 ordførere sier avtalene de har inngått enten er skrinlagt eller står i fare for å bli det. Hva synes du om det?

– Jeg kan ikke ta stilling til enkeltutsagn.

– Men det er 97 enkeltutsagn?

– Ja, og det er litt ulike tilbakemeldinger. Prosessen går nå. Noen steder er sånn at svarene spriker, og noen steder er valgdeltakelsen lav slik at det er vanskelig å konkludere. Nå er det viktig at lokalpolitikerne oppsummerer og bestemmer seg for hvor veien går, sier han.

Innen 1. juli må kommunene gi sitt svar. Deretter skal fylkesmennene oppsummere og gi sitt faglige råd til hvordan kommunestrukturen bør se ut innen 1. oktober. Neste vår skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge fram sitt forslag til Norges nye kommunekart.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger