Hopp til innhold

FHI: Trangboddhet forklarer ikke høy smitte blant innvandrere

Trangboddhet og lav utdannelse forklarer ikke den høye smitten og de høye innleggelsestallene blant innvandrere, ifølge en ny FHI-rapport.

Nobel Rasa tilbyr antibac og munnbind

Ungdommer gir koronainformasjon til forbipasserende i bydel Søndre Nordstrand. dette er en av flere bydeler i Oslo der smitten her vært høy.

Foto: Tormod Strand / NRK

Den norske innvandrerbefolkningen er hardt rammet av pandemien. De blir oftere smittet, og oftere innlagt med covid-19. Tall for sist uke fra FHI viser at utenlandsfødte utgjorde nær 40 prosent av nye smittede, og 56 prosent av nye innlagte. Innvandrere utgjør ca. 15 prosent av befolkningen i Norge.

Trangboddhet har av flere, blant andre byrådsleder Raymond Johansen i Oslo, blitt pekt på som en mulig forklaring på høye smittetall.

Ikke god nok forklaring

Nå viser en ny FHI-rapport at trangboddhet og andre sosioøkonomiske forhold ikke er en god nok forklaring på hvorfor innvandrerbefolkningen er sterkt overrepresentert.

Forskerne bak rapporten har sett spesielt på hvilken betydning trangboddhet, lavere utdanning, inntekt og utsatte yrker har for høy smitte og sykehusinnleggelser blant personer som er født i utlandet.

– Høy smitte i innvandrerbefolkningene har ikke én enkel forklaring. Det er ikke slik at trangboddhet eller yrke alene forklarer de tallene vi observerer, sier avdelingsdirektør i FHI, Thor Indseth.

Den nye rapporten viser at alder, kjønn og bostedskommune forklarer om lag 21 prosent av overrepresentasjonen i påvist smitte blant utenlandsfødte. Bostedskommune har størst betydning. Utover dette er det ikke én klar faktor som utpeker seg for hvorfor andelen smittede i noen innvandrergrupper er høyere enn i befolkningen ellers.

– Vi ser litt på disse innreisetallene

Så hva er forklaringen da? FHI understreker at dette har de ikke forsket på, men de har noen mulige forklaringer.

NRK har tidligere skrevet at det er mye smitte blant innreisende fra Asia og Afrika. Fra Pakistan var det hele 12 prosent som var smittet i perioden som ble undersøkt, går det fram av et notat fra Folkehelseinstituttet.

Også Indseth nevner reiseaktivitet som en av mange mulige årsaker.

– Vi ser litt på disse innreisetallene og at det tilbake i tid kan forklare noe av overrepresentasjonen. Det tror Jeg er en rimelig delforklaring.

På hvilken måte da?

– Hvis det har vært mye reisevirksomhet til land med mye smitte så kan det påvirke visse deler av befolkningen. Det er litt større sjanse for at man nå under koronaen begrenser sin sosiale omgang etter at man komme tilbake fra en utenlandsreise til kun å være med sine nærmeste. Så hvis man har vært ute å reist, og så omgås søsken og svigerforeldre så kan dette bety en del, mener Indseth.

Vanskelig smittesporing?

I rapporten drøfter FHI-forskerne også om TISK-strategien fungerer godt nok i deler av innvandrerbefolkningen. TISK er hovedstrategien i Norge for å holde kontroll over pandemien, det står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene.

– Vi spør oss om TISK-arbeidet fungerer like optimalt for alle innvandrergrupper. Det er nærliggende å tenke at språklige utfordringer kan føre til noe forsinkelser i arbeidet med oppsporing av nærkontakter for eksempel, og på de måten kan jo smitten spre seg. Det kan også være misforståelser på hva som er forskjellen på karantene og isolasjon og så videre, sier Indseth.

Også økonomiske forhold kan virke indirekte inn, sier Indseth.

– Hvis du har deltidsarbeid for eksempel eller hvis du har en utrygg stilling i form av timebetaling eller en dårlig arbeidskontrakt så kan jo terskelen for å holde seg hjemme ved sykdom være høyere, enn for sånne som meg, som har en trygg stilling i staten, sier Indseth.

Koronaverter Holmlia

Ungdommer gir koronainformasjon til forbipasserende i bydel Søndre Nordstrand. dette er en av flere bydeler i Oslo der smitten her vært høy.

Foto: Tormod Strand / reporter

les også: FHI: Lav tillit i noen innvandrermiljøer gjør smittesporing vanskeligere.

Betydning av storfamilien

Også andre forhold kan spille inn, mener FHI-forskeren.

– Vi vet at i noen innvandrergrupper betyr storfamilien mye, den er viktigere enn for resten av befolkningen. Tall vi har fra SSB fra før pandemien, viser at i mange innvandrergrupper så er det vanligere at man er hyppigere kontakt med nære slektninger. Så det er ikke utenkelig at også dette har hatt betydning for sykdomsbyrden i innvandrerbefolkningen, sier Indseth.

Overrasket

Abdi Said (SV) er bystyrepolitiker i Oslo, med somalisk bakgrunn. Han er svært overrasket over forskningsrapporten.

– Oslo er et episenter fra før for smitten. Jeg tror dette handler mye om at det bor mange folk her. Og min erfaring er at TISK-strategien i byen fungerer godt, også blant innvandrere. Så dette var en overraskende rapport, sier Abdi Said til NRK.

Norsk-somaliske Abdi Said har lenge uroet seg for smittetallene i oslo.

Abdi Said (SV) er bystyrepolitiker i Oslo.

Foto: ESKIL WIE FURUNES / NRK

NRK har spurt om et intervju med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) men blir vist videre til byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap).

I en e-post til NRK skriver hun at rapporten viser at det er en sammenheng mellom høy smitte og sosioøkonomiske faktorer som trangboddhet og yrke, men at sosioøkonomiske faktor ikke alene kan forklarer smitte blant innvandrere.

Som i de fleste andre sammenhenger kan enkeltfaktorer forklare noe, men ikke alt, mener hun.

– Vi ønsker all forskning og kunnskap om hva som påvirker smitte og innleggelser velkommen. Alt som kan hjelpe oss å forstå smittesituasjonen bedre og gi oss kunnskap om hvilke tiltak som er mest effektive er bra, skriver hun i e-posten.

Byråden skriver videre at hun mener denne rapporten også underbygger behovet for å prioritere vaksiner til de kommuner med de største utfordringene.

– Dette har Oslo kommune tatt til orde for over lang tid. Vi mener denne rapporten understøtter dette og at staten i større grad bør lytte til Oslo kommune. Ved å ytterligere forsterke budskapet om at folk må teste seg så fort de får symptomer og gjøre testing enda mer tilgjengelig kan vi avdekke enda mer smitte, avslutter byråden.

AKTUELT NÅ