FHI: Lav tillit i noen innvandrermiljøer gjør smittesporing vanskeligere

Klokken er 08.15, de vel ti smittesporerne i bydel Søndre Nordstrand i Oslo som har vakt har morgenmøte. De fleste jobber hjemmefra.
– Når det kommer til i dag så er det jo veldig mange avtaler, vi har 109 telefonavtaler, sier vaktleder Emilie Kruke Indreberg.

Avtaler betyr for eksempel å ringe en mor for å fortelle at nå kan sønnen gå ut av karantene i dag.

Bydel Søndre Nordstrand har, sammen med andre bydeler i Oslo der det bor mange med innvandrerbakgrunn, slitt med mye smitte gjennom nesten hele pandemien.

De er studenter, og permitterte piloter og ingeniører. Og helsepersonell. Men akkurat nå er de smittesporere. De er ca. 30 stykker til sammen. De skal holde kontroll på smitten for å holde oss andre smittefrie.

Innvandrere overrepresentert

40 prosent av dem som har vært innlagt med korona er født i utlandet; de to vanligste fødelandene er Pakistan og Somalia, går det fram av FHI rapporter. Nær halvparten av dem som har hatt korona i Norge har innvandrerbakgrunn.

I uke 7 var Polen det landet med flest smittede blant dem som er utenlandskfødte.

Hvorfor er det sånn?

FHI: – Liten tillit kan være en utfordring

Det er fire bokstaver som smittesporerne i Søndre Nordstrand og over hele Norge har som sitt evangelium: T.I.S.K. Det står for testing, isolasjon, smittesporing, karantene.

FHI mener tillit er grunnleggende for at TISK- strategien skal virke, sier overlege Trude Margrete Arnesen i FHI.

– Tillit det er selve grunnlaget for TISK strategien. Vi er avhengig av tillit for at TISK skal fungere. At folk kommer og tester seg, oppgir kontakter når smittesporingsteamet ringer og så videre.

– Og så forstår vi at i noen innvandrergrupper så har tilliten vært en utfordring?

– Ja, det er forskjell på graden av tillit i forskjellige grupper. Der hvor det er høy tillit er det mye lettere å følge strategien. Der hvor det er liten tillit kan det være en utfordring. For eksempel er det vanskelig å oppgi kontakter til noen man ikke stoler på. Og det er vanskelig å komme og teste seg hvis man er usikker på hva testene skal brukes til, sier Arnesen.

Arnesen sier det har vært helt konkrete eksempler på at det er vanskelig å drive smittesporing i noen innvandrermiljøer der det er lite tillit til det offentlige.

– VI har bistått i noen slike utbrudd. Erfaringen er da at mange hverken tør teste seg eller oppgi kontakter. Noen er redde for barnevernet, andre for innvandringsmyndighetene. Eller Arbeidstilsynet, hvis det kan være snakk om svart arbeid. Vi har også inntrykk at noen er generelt skeptisk til myndigheter, og at de vil vite noe om deg, sier Arnesen.

– Det kan også være at noen er redd for å miste egen inntekt, eller påføre andre et inntektstap ved å oppgi nærkontakter som så må i karantene. Men hovedinntrykket er at folk flest i Norge har veldig stor tillit til helsevesenet og myndighetene. Dette er nok en viktig del av forklaringen på at vi har lyktes så godt i Norge sammenlignet med andre land, sier Arnesen.

Helseetaten i Oslo skal banke på dører

Helseetaten i Oslo endrer nå strategi, og skal i større grad oppsøke innbyggere for å forebygge smitte i områder av byen som har hatt mye smitte. Som Søndre Nordstrand. Målet er å bygge tillit, for at råd og regler skal bli fulgt, sier assisterende kommuneoverlege Ida Susanna Fattah.

– Vi ser vi at det er en strukturell forskjell på bydelene når det gjelder sosioøkonomisk status. Vi ser at smittetrykk og sykdomsbyrde av covid-19 påvirkes av utdanning og inntekt. Den ulikheten fantes i Oslo før pandemien og har blitt enda tydeligere under pandemien, sier Fattah.

Hun er enig i at tillit kan være en av mange faktorer som påvirker om folk følger råd og anbefalinger.

– Man skal ikke langt utenfor Norges grenser for å oppleve nasjoner som har mindre tillit til sine myndigheter. Og flytter man til et land som Norge så tar man kanskje med seg den innstillingen. Så vi jobber jo nå med bydelene som kjenner sine innbyggere godt for å finne ressurspersoner og ambassadører som innbyggerne har tillit til, slik at informasjonen når godt fram, sier Fattah.

Helt konkret kalles dette intensivert TISK.

– Nå øker vi det forebyggende og oppsøkende arbeidet. Vi gjør dette for å komme i tettere kontakt med innbyggerne der de er, sier Fattah.

En mor vil ikke at familien blir testet

Smittesporerne i Søndre Nordstrand har igjen teamsmøte. En av smittesporerne melder tilbake: En mor i en familie der en er smittet, mener at alle er friske og ikke har symptomer. De har ikke lyst til å teste seg slik bydelen har oppfordret til.

– Vi anbefaler alltid test, at alle nærkontaktene i familien tester seg. Men det er jo en anbefaling, ikke et påbud. I dette tilfellet synes vi det er litt dumt, det er klart at det er vanskelig for oss å smittespore på en god måte når de vi anbefaler at skal teste seg ikke velger å følge den anbefalingen, sier smittesporer Kaja Vassbotten.

Hun sier at i denne saken hadde familien en oppfatning at de følte seg friske.

– Men vi vet jo at man kan være smittebærende og syk selv uten å ha symptomer, sier Vassbotten. Familien synes også det var litt overdrevet å være i karantene.

– Dessverre så skjer det av og til at noen ikke ønsker å være i karantene. Men karantenen er noe vi pålegger. Men testing er jo bare en anbefaling som det er opp til individet eller individets foreldre å følge, sier Vassbotten.

Rasa, 17 år: – Det er harde tider nå

Et steinkast unna, på Holmlia senter, står ungdom fra bydelen på stand for å bygge tillit til TISK-strategien, i regi av bydel Søndre Nordstrand og Kirkens Bymisjon. De deler ut gratis munnbind og Antibac, og informerer om muligheten for gratis testing noen få meter unna. En av dem er 17 år gamle Nobel Rasa.

– Det er harde tider nå, og det er viktig at alle får med seg at dette ikke er noen lek. Det er viktig å bruke munnbind, vaske hendene å ikke ha for nær kontakt med hverandre for å forebygge korona, sier Nobel.

– Jeg ser at noen ikke følger karanteneregler

Prosjektkoordinator i bydel Søndre Nordstrand Nargis Jan har jobbet med korona-informasjon siden november i fjor. Hun sier mange har blitt flinkere til å følge anbefalinger og påbud. Hun mener den høye smitten som har vært i bydelen delvis skyldes at mange bor i generasjonsboliger der unge smitter de eldre. Og at mange i bydelen bor trangt. Men hun mener også det kan ha med holdninger å gjøre.

– Jeg ser at noen ikke følger karanteneregler, hvis jeg skal være helt ærlig. Jeg ser at noen får beskjed om å være i karantene, men de velger likevel å flytte til en bror eller onkel i stedet for å være hjemme i ro, i karantene. Hva det bunner i er vanskelig å svare på, kanskje fordi de savner den sosiale biten. Mange er leie nå, av det å være innestengt, sier Nargis Jan.

En mor er smittet

Tilbake i lokalene på Holmlia har smittesporerne fått melding fra laboratoriet om en indeks. Det betyr at bydelen har en ny smittet. Nå gjelder det å handle raskt, slik at de kan bryte smittekjeden ved å få vedkommende til å gå i isolasjon, og at alle nærkontakter går i karantene, slik at de ikke smitter andre. Det viser seg at moren i familien allerede vet at hun er smittet, hun har også symptomer på korona. Det samme har sønnen, som tolker for moren.

Nå starter detektivarbeidet, Kaja Vassbotten spør over telefon:

– Hva har moren din gjort siste uken? Hvem har hun vært sammen med? Hva slags jobb har hun?

Alt tyder på at denne familien kommer til å følge anbefalinger og påbud.

– Noe de aller fleste i bydelen gjør, sier Kaja Vassbotten.