Den nye varianten har foreløpig ikke fått noe kallenavn av Verdens helseorganisasjon (WHO). Foreløpig går den under navnet BA.2.86, mens forskerne forsøker å bli bedre kjent med den.
– Vi vet ikke så mye ennå. Vi vet bare at den er svært forskjellig fra de variantene vi har i omløp i dag, sier seksjonsleder i FHI Karoline Bragstad til NRK.
I morges fortalte NRK om Eris-varianten som har begynt å dominere i Sør-Europa, men den er i motsetning til BA.2.86 ganske lik virusene som allerede sirkulerer.
Mens Eris har to mutasjoner i de viktige delene av viruset, har den nye varianten mellom 30 og 40 mutasjoner.
Den nye og endrede varianten er så langt påvist hos fire personer i tre ulike land. Israel, Danmark og USA.
– Det viser nok at den trolig har spredd seg rundt i verden i noe tid allerede, sier Bragstad.
Varianten har i rekordfart havnet på WHO sin liste over varianter som skal overvåkes særskilt, men det er ennå for få tilfeller til å kunne kategoriser den som en bekymringsvariant.
Vet veldig lite
Så langt vet man lite om hvordan virusvarianten opptrer, hva slags symptomer den gir eller hvor smittsomt den er.
– Varianten er av veldig stor interesse. Hvilke konsekvenser den vil ha er foreløpig veldig uklart. Vi ser på det med en viss bekymring, sier Bragstad.
FHI undersøker nå alle virus de får inn opp mot den nye varianten. Så langt har de ikke påvist BA.2.86 i Norge.
– Nå har verdenssamfunnet blitt oppmerksomme på den. Vi får nok vite om flere tilfeller de nærmeste dagene, sier Bragstad.
Undersøker vaksinens effekt
BA.2.86 har et visst slektskap til Omikron-varianten BA. 2 som sirkulerte i Norge tidlig i 2022.
– Den ligner noe på BA.2, men har i tillegg svært mange endringer vi ser på med interesse, sier Bragstad.
– Det kan se ut som om denne varianten kan ha oppstått i en immunsupprimert pasient smittet med et BA.2 virus tilbake i tid og som har vært i lang tids behandling, viruset har fått utvikle seg og endre seg over tid og har klart å smitte videre.
– Vil vaksinene beskytte mot denne nye varianten?
– Det er altfor tidlig å si og blir veldig viktig å undersøke framover. Vaksinen har til nå vært godt beskyttende mot alle varianter vi har fått inn. Men generelt er det viktig med oppfriskningsdose for risikogrupper i vinter og høst, sier Bragstad.
Hun understreker at de så langt ikke vet noe som tilsier at BA.2.86 gir et annet sykdomsbilde enn variantene vi kjenner fra før.
– Trolig gjør den ikke det. Men vi har kun sett fire tilfeller og trenger mer informasjon. Men akkurat nå er det ingenting som tilsier at den gir mer alvorlig sykdom enn andre, sier Bragstad.
Dersom BA.2.86 sprer seg nok og blir dominerende i verden, vil den få kallenavnet Pi.
– God grunnbeskyttelse
Gunnveig Grødeland mener vi allerede har en god grunnbeskyttelse mot nye varianter.
Foto: Ola SætherVaksineforsker og immunolog Gunnveig Grødeland sier at vaksinasjon og tidligere gjennomgått smitte vil gi god grunnbeskyttelse mot alvorlig sykdom fra muterende virus.
– Virus, og spesielt virus med RNA som arvemateriale (f.eks. SARS-CoV-2 og influensa) vil kontinuerlig mutere, og det er helt udramatisk at det kommer 30 mutasjoner i et virus der vi har god grunnbeskyttelse, sier Grødeland til NRK.
Hun påpeker at man lenge har visst at vaksinene ikke beskytter mot smitte eller mild sykdom, men at de gir oss grunnlaget vi trenger for å beskytte oss mot alvorlig sykdom.
– Sykdomsbildet for denne, og andre fremtidige varianter av SARS-CoV-2, vil være det samme. Vi har nå så god beskyttelse mot SARS-CoV-2 som utgangspunkt, at det vi kan få fra SARS-CoV-2 i overskuelig fremtid er mildere sykdom.
– Det er ingen grunn til at befolkningen generelt nå skal tenke at de trenger en oppfriskningsdose fordi det har kommet en ny variant. De aller eldste og personer med alvorlig underliggende sykdom bør sjekke at de har fulgt vaksineanbefalingene om boosterdoser, sier hun.
