EUs legemiddelbyrå har godkjent Alzheimer-medisin

Torsdag godkjente Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) en medisin for behandling av tidlig Alzheimers sykdom.

Det er første gang en slik medisin, som eksperter mener kan bremse sykdommen, er godkjent av EUs legemiddelbyrå i Europa.

– Jeg tror dette er et første skritt på veien mot at vi kanskje kan få en behandling som kan utsette sykdommen en tid, og bremse videre forløpet i det.

Det sier Geir Selbæk til NRK. Selbæk er professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Vanligste årsak til demens

Alzheimer er den vanligste sykdommen som fører til demens.

I Norge har over 100.000 mennesker demens. Rundt 70 prosent av disse har Alzheimer.

– Det finnes ingen medisiner som kan gjøre en person frisk fra sykdommen. Men det finnes godkjente medisiner som kanskje kan utsette den. Disse har ikke tidligere vært godkjente i Europa, sier Selbæk til NRK.

Blant annet er flere medisiner godkjente i USA, Storbritannia, Japan og Kina, men inntil nå avvist av EMA.

EU vurderte medisinen på nytt

– Den vitenskapelige komitéen i EMA har anbefalt at Leqembi skal bli godkjent for en avgrenset gruppe pasienter med Alzheimer i tidlig fase.

Det sier Sigurd Hortemo, overlege ved Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

DMP jobber med godkjenning av legemidler i Norge.

Hortemo legger til at når EU-kommisjonen har tatt sin endelige avgjørelse, har DMP én måned på seg til å godkjenne legemiddelet i Norge.

Medisinen ble først ikke godkjent da den var oppe til vurdering i sommer.

Blant annet manglet det dokumentasjon på effekt og sikkerhet, det er store bivirkninger og prisen er høy, ifølge professor Geir Selbæk.

At medisinen når får grønt lys, betyr at effekten av medisinen er god nok til å rettferdiggjøre risikoen for bivirkninger hos målgruppa.

Det er flere ting som må vurderes når EMA godkjenner en ny medisin, blant annet hvordan det skal finansieres og administreres, forklarer Selbæk.

Kan bremse sykdommen

Ifølge DMP er den nye medisinen ulik tidligere medisiner, fordi den angriper plakken i hjernen som man ser hos pasienter med Alzheimer.

Det er personer med lett grad av demens, eller i stadiet som er før man utvikler demens, som er målgruppen for medisinen.

Men man vet ennå ikke om den fjerner symptomene på sykdom, ifølge Selbæk.

– Den kan iallfall utsette debuten av Alzheimer, tror man. Men logikken i at man fjerner det stoffet som man tror forårsaker sykdommen, hvis det er sånn, da kan du også stoppe utviklinga av sykdommen og kanskje iallfall utsette den.

– Første skritt på veien

Han mener man trenger mer kunnskap om medisinens effekt.

– Men det er et første skritt på vei mot å få en behandling som ville bety veldig mye og gi nytt håp for personer med Alzheimers sykdom.

Det mye som gjenstår før den er tilgjengelig for personer i Norge med Alzheimers sykdom, mener Selbæk.

Men nå som EMA har godkjent medisinen, vil også norske helsemyndigheter vurdere den.

Interesseorganisasjon: – Viktig steg

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Forskningssjef Anne Rita Øksengård er glad for at EUs legemiddelbyrå har godkjent den nye medisinen, men sier samtidig at det «er fortsatt veldig usikkert» om legemiddelet blir en del av den offentlige helsetjenesten i Norge.

– Det er kun få pasienter som vil kunne få nytte av medisinene og disse pasientene er det veldig vanskelig å finne fram til. Noen vil kunne få alvorlige bivirkninger i form av blødninger i hjernen av medisinene.

Forskingssjefen sier man derfor må være «veldig treffsikker» for å finne de riktige pasientene som kan ha nytte av medisinen.

– Godkjenning av disse medisinene er likevel et viktig steg for behandling av Alzheimer, sier Øksengard.