Drømmen om mindre arbeid

– Innen 2030 vil man som følge av teknologisk utvikling ikke trenge å jobbe mer enn 15 timer i uken.

Dette spådde den verdenskjente økonomen John Maynard Keynes i 1930.

Men ny teknologi har ikke gitt oss særlig kortere arbeidstid slik han og mange andre spådde.

Og kortere arbeidstid har heller ikke stått på dagsordenen.

Før nå.

De siste tre årene har en rekke land begynt å eksperimentere med kortere arbeidsuker og færre arbeidstimer uten redusert lønn.

Blant annet Irland, Australia, Island og Spania.

Eksperimentene har vist at færre arbeidstimer gir økt produktivitet, bedre balanse mellom arbeid og fritid, mindre friksjon mellom arbeid og privatliv, og mindre stress og angst.

– Jeg tror det er svært mulig at vi går inn i en tid der reduksjon av arbeidstimer er på den politiske agendaen, forteller Gudmundur D. Haraldsson til NRK.

Han sitter i styret for demokratitenketanken Alda og forsker på arbeidstid.

Haraldsson peker på tre grunner til at kortere arbeidstid plutselig nå havner på dagsordenen.

1. Teknologiske gjennombrudd

Det første er som en følge av den teknologiske utviklingen.

– Stadig flere mennesker har erkjent at vi har vært i en tid der antall arbeidstimer ikke har blitt færre, og at det ikke samsvarer med hvordan teknologien har utviklet seg, forklarer han.

2. Korona gjør at endring ikke lenger virker umulig

Det andre er, ifølge forskeren, at koronapandemien endret folks oppfatning av hva slags store politiske prosjekter som er mulig å gjennomføre. Pandemien gjorde at vi forsto at store politiske endringer var mulig, og relativt raskt, dersom man så behovet for det og bestemte seg.

– Vi er på vei ut av en tid der endring har føltes umulig. Man har nå et ønske om noe helt annerledes enn det systemet vi har hatt, forklarer han.

– Jeg tror vi er inne i en ny æra når det gjelder det større politiske bildet. Det åpner muligheter for endringer vi ikke har sett før.

3. Store eksperimenter gir positive resultater

Det tredje, som nå åpner døren på gløtt, er flere store eksperimenter med kortere arbeidstid uten redusert lønn som har gitt gode resultater.

– Forsøkene på Island reduserte arbeidsuken med fire til fem timer på en rekke arbeidsplasser. Man jobbet på en måte fire og en halv dag i uken, forteller Haraldsson.

Dette lyktes fordi både ansatte og ledelse samarbeidet om å forbedre hvordan de utførte jobbene sine, hvordan prosessene ble gjennomført, hvordan vaktene ble bemannet og fant måter å lykkes på.

I en britisk prøveordning i 2022 med 70 bedrifter sa 86 prosent av selskapene at firedagersuken var så vellykket at de planla å beholde den etter at prøveperioden var over.

Haraldsson har forsket på arbeidstid siden 2010, og forteller at de siste tre årene har vært annerledes.

– Det er mer diskusjon, mer interesse, flere og flere mennesker anerkjenner mulighetene, forteller han engasjert.

Til tross for disse oppsiktsvekkende resultatene, fungerte ikke forsøkene like godt for alle bedrifter. Noen firmaer avbrøt eksperimentet, andre har ennå ikke gått over til å bruke firedagersformatet på heltid, skriver BBC.

For enkelte bedrifter, spesielt kundevendte virksomheter, innebærer det å skape tilstrekkelig rom i timeplanen for en firedagers arbeidsuke ekstra ansettelseskostnader. Andre opplevde at det intense arbeidet som måtte skvises inn i de fire dagene for enkelte ledet til utbrenthet.

Dette gjelder en liten del av deltakerne. Men det betyr det at firedagers arbeidsuke per nå enda ikke er en automatisk løsning for alle.

Er kunstig intelligens veien til kortere arbeidstid?

Christopher Pissarides er økonomiprofessor ved London School of Economics. Han er også en nobelprisvinnende økonom, og mener kunstig intelligens kan være veien til en firedagers arbeidsuke.

– Jeg er svært optimistisk når det gjelder økt produktivitet, sa han i et intervju på en konferanse i Glasgow i år.

– Det ville være enkelt å gå over til en firedagers arbeidsuke, fortalte han.

Haraldsson tror også dette kan være mulig i det lange løp.

– Dersom innstillingen er der, kan kunstig intelligens hjelpe til med å muliggjøre en reduksjon i arbeidstimer, tror Haraldsson.

– Men det vil ta tid.

Han påpeker at store samfunnsendringer ikke er gjort i en håndvending.

Eirik Solheim er teknologiekspert og jobber i NRKBeta.

Han tror KI har gode muligheter for å effektivisere arbeid uten at den tar jobbene våre.

– En del av de tingene KI kan gjøre er så tidsbesparende at man kan se for seg muligheten for en kortere arbeidsuke eller kortere arbeidsdager som følge av den økte produktiviteten, forklarer han.

Han håper at denne teknologien kan gjøre noe av det samme som de andre industrielle revolusjonene har gjort.

– Hvis vi ser på det store regnestykket, jobber vi nå færre timer i døgnet for å skaffe oss mat og tak over hodet enn man gjorde for 100 år siden eller 200 år siden. Og vi klarer oss jo ganske greit likevel. Vi kan jo håpe at dette her kan føre til noe tilsvarende.

Han tror ikke vi vil erstattes av KI, men av arbeidere som bruker KI.

– Foreløpig er de ikke så veldig intelligente disse systemene, men det er en utvikling som går ekstremt fort.

– Det blir å tøye det litt langt å si at KI erstatter jobber, men en journalist jeg snakket med sa at han kommer jo ikke til å bli erstattet av kunstig intelligens, men at han heller blir erstattet av en journalist som behersker kunstig intelligens.

Det blir et verktøy mange arbeidere må lære seg å bruke for å kunne konkurrere.

– Med denne teknologien er det kontorjobbene som eventuelt kan bli erstattet, påpeker Solheim.

Men ikke alt kan gjøres av roboter enda.

Teknologieksperten peker for eksempel på produksjon av mat og bygging av hus som eksempler på ting vi enda ikke har helautomatisert. Dette er de tingene vi virkelig trenger for å overleve.

– Kontorrotten må kanskje ut igjen og begynne å gjøre litt ordentlig arbeid. Så slipper man å bare sitte inne og gnage på noen sånne økonomigreier som datamaskinen kan gjøre enda bedre enn det du kan, sier Solheim.

Arbeidstidsforsker Haraldsson tror de som håper at KI skal gi oss mer fritid, må smøre seg med tålmodighet.

– Jeg tror uansett hva som skjer med kunstig intelligens, vil det ta lang tid. Hvordan vi jobber og hvordan vi tenker tar lang tid å endre, forteller han.

– Dette drives av teknologi, men i bunn og grunn av et ønske om bedre balanse mellom arbeid og fritid og erkjennelsen av at vi ikke utnytter teknologi på best mulig måte.

Haraldsson mener det aller viktigste er innstillingen til folk.

– Vil vi kunne bruke kunstig intelligens raskt for å redusere timer? Kan det hjelpe oss på lang sikt? Kanskje. Jeg er ikke for pessimistisk, jeg er heller ikke optimistisk. La oss se hva fremtiden bringer oss.