Tar ansvaret for den delte byen

Høyre har styrt Oslo i 31 av de siste 36 årene. I samme periode er det brukt flere milliarder kroner på utjevning uten at levekårsforskjellene mellom øst- og vestkanten har forsvunnet.

Det viser det store levekårskartet NRK.no har lansert.

Til tross for gode intensjoner tjener folk i de rikeste bydelene i vest dobbelt så mye som de fattigste i øst, og folk i øst dør tidligere enn de i vest.

Samtidig er oppslutningen om Høyre mye større på vestkanten enn på østkanten.

Fungerende byrådsleder Torger Ødegaard (H) fikk se forskjellskartet før publisering.

– Er dette alvorlig ment?

– Er det et mål med utjevning i Oslo slik byrådet og Høyre ser det?

– Det er det rareste spørsmålet jeg har fått noen gang, tror jeg. Om det er et mål å utjevne levekårsforskjellene i Oslo? Er det alvorlig ment? Er det noen som mener det ikke er et mål? Svaret på spørsmålet ditt er selvfølgelig ja.

– Hvorfor er det fortsatt så store forskjeller i levekår etter så mange år med høyrestyre i Oslo?

– Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på det spørsmålet. Oslo er en storby, og vi tiltrekker oss både de med mest ressurser og menneskene med de største utfordringene. Samtidig har vi en voldsom befolkningsøkning. Hovedstaden har endret seg radikalt de siste årene. Vi har utfordringer med levekår og vi har utfordringer med at vi har en god del av befolkningen som har bodd her kort og snakker dårlig norsk.

– Høyre har en oppslutning på mellom 54 og 60 prosent i ytre vest og drøyt halvparten i ytre øst. Gir det lite insentiver til å forsøke å utjevne forskjellene?

– Alt vi jobber med har som formål å løfte situasjonen for alle i Oslo. Til de som tror Arbeiderpartiet representerer øst og Høyre vest vil jeg si at Arbeiderpartiet gjør det dårligere i vest enn Høyre gjør det i øst. Høyre er et parti for hele byen. Vi driver en radikal omfordelingspolitikk fra vest til øst. Jeg vil si at hvis man er opptatt av sosial utjevning og det å gi alle en sjanse, så stemmer du Høyre, sier Ødegaard.

– Ikke alle er for utjevning

Kartet til NRK.no viser imidlertid en by der innvandrere, sosialhjelpsklienter, lavtlønte og folk med lavere utdannelse bor på østsiden av byen, mens vestsiden er forbeholdt høytlønnet og etnisk norske innbyggere som lever lenge.

Det har fått Libe Rieber-Mohn, Arbeiderpartiets tapende ordførerkandidat i høstens valg, til å spørre seg hvor interessert de styrende partiene i Oslo rådhus egentlig er i å bli kvitt forskjellsbyen.

– Jeg tror alle politikere i Oslo i ord vil si at alle skal ha like muligheter, men jeg vil mene at ikke alle er for utjevning, sier Rieber-Mohn.

Hun støtter Ødegård i at det er vanskelig å gjøre noe med forskjellene i Oslo, noe Arbeiderpartiet fikk erfare da de satt med makten i fem år på midten av 1990-tallet, men at Høyre og bystyret kunne gjort mer og bedre enn de har gjort for å skape likere levekår i hovedstaden de siste tiårene.

Hun mener bystyret burde gjort mer både når det gjelder å få barn inn i Skolefritidsordningen (SFO) og når det gjelder boligpolitikken.

– To grep som kan gjøres er å sørge for lave SFO-priser og å sørge for en mer variert boligbygging i alle deler av byen vår. SFO betyr stadig mer, og vi vet at mye av leksehjelpen tilbys der. Samtidig ser vi at SFO på enkelte skoler i Groruddalen har en deltakelse på 20 prosent, mens det ligger opp mot 90 prosent i for eksempel Nordre Aker. Det er med på å forsterke forskjeller, sier Rieber-Mohn.

Hun mener også at bystyret kunne lagt opp og legge opp til en mer variert boligbygging ved regulering av nye boligfelt.

– Det betyr flere eneboliger og rekkehus i øst og flere mindre leiligheter i vest. Man må også sørge for en bedre spredning av den kommunale boligmassen. En konsentrasjon av kommunale boliger på for eksempel Sagene er én av årsakene til at levealderen er lav i denne bydelen sammenlignet med i vest. Man må være villig til å selge i områder med mange kommunale boliger, og kjøpe i bydeler med få slike boliger, sier Rieber-Mohn.

– Ikke bedre i norsk av å bo i vest

Ødegaard er enig med Rieber-Mohn i at det ideelt sett er et mål med en sammensatt befolkning. Han sier byrådet nå legger til rette for mer variert boligbygging når de regulerer nye utbyggingsområder, for eksempel på Økern.

Medlem i bystyret Ingvild Reymert i SV er enig i at reguleringen på Økern er et skritt i riktig retning. Hun mener likevel det er for lite og for sent.

– Økern er fint og flott, men man må ha flere Økern-utbygginger. Det skal flytte 200 000 mennesker inn i byen innen 2030. Da kan vi ikke bare prakke alle over på østkanten. Vi må bygge i vest også. Vi må også fordele kommunale boliger, bygge ut ikke-kommersielle boliger for ungdom i hele byen og sørge for at folks ønsker og ikke lommeboka bestemmer hvor i byen du skal bo, sier Reimert.

Hun mener veien til utjevning og integrering er å løse koden for hvordan man får både folk med minoritetsbakgrunn og fra alle sosiale lag til å bosette seg i alle byens bydeler.

– Man lærer ikke norsk av å bo på Vindern. Hovedutfordringen er å få alle til å gjennomføre en videregående opplæring slik at man får en utdannelse som gjør at man kan få seg en jobb og en inntekt. Det er det som avgjør om du blir integrert, og greier å stå på egne ben. Vi gjør derfor mye når det gjelder skole, sier Ødegaard.

– Vår viktigste institusjon

Han sier skolen er den viktigste institusjonen kommunen rår over for å utjevne sosiale forskjeller.

– Derfor bruker vi hver fjerde budsjettkrone på skole. Vi setter inn de beste lærerne som vi betaler høyere lønn for å jobbe på skolene med størst utfordringer. Elevene der har flere undervisningstimer. De har inntil ett år mer undervisning i norsk og matematikk i løpet av det tiårige grunnskoleløpet enn elever på skoler med mindre utfordringer har, og skolene med stor andel minoritetsspråklige får betydelig flere ressurser enn på skoler der de ikke snakker dårlig norsk. Vi har altså en radikal omfordeling av ressurser fra skoler med mange elever som snakker godt norsk, til elever som snakker dårlig norsk, sier Ødegaard.

Ifølge den fungerende byrådslederen har dette sendt noen av skolene i Groruddalen opp i norgestoppen når det gjelder kvalitet.

– Jeg mener at mange av de beste skolene i Oslo ligger på østsiden av byen når du ser hva skolene tilfører elevene og hva de kan når de går ut i forhold til utgangspunktet når de begynner der, sier Ødegaard.

– Ansvaret er mitt, men det finnes håp

Statistikker og historie til tross, Ødegaard mener det er mulig å utjevne forskjellene i levekår i Oslo.

– Veldig mange som bor her sier Oslo er en fantastisk by å bo i, elevene våre presterer gjennomgående bedre på skolen enn ellers i landet, og en stadig større andel av vår minoritetsbefolkning eier sin egen bolig. Samtidig er vi en by med store utfordringer og ekstremvekst.

– Hvem har ansvaret for levekårsforskjellene i Oslo?

– Jeg er vant til å ta ansvar for det jeg holder på med, og det er vi som styrer som har et ansvar for å gjøre noe med dette, sier Ødegaard.