Partiene har omsider kommet til enighet, etter at de parlamentariske lederne tirsdag gjenopptok drøftingene om mulighetene for et bredt rovdyrforlik etter forhandlingsbruddet i forrige uke.
Politikerne hadde frist til fredagen for å bli enige, ellers ville dagens bestandsmål for ulv og bjørn ha blitt videreført.
- LES OGSÅ: Brudd i rovdyrforhandlingene
Færre bjørn
Forliket innebærer blant annet at det er satt en øvre grense på antall bjørn i Norge.
Det skal tas ut hannbjørn slik at det ikke er mer enn 1,5 hannbjørn per binne og 6,5 binne per yngling. Det gir et makstall på 212 bjørn, sammenlignet med dagens bestandsmål på 330 individer.
– Vandrende hannbjørn gir stor skade på beitedyr. Et økt uttak av hannbjørner vil føre til reduserte husdyrtap og bedre forutsigbarhet for beitenæringen, sier Senterpartiets Erling Sande.
– Duket for bjørnejakt
Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener den nye rovdyrpolitikken vil skape større trygghet for innbyggerne og husdyr som bor i rovdyrutsatte områder.
– Nå er det duket for den største bjørnejakten som har skjedd i moderne tid, sier han.
Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) er meget fornøyd med at det på overtid torsdag kveld ble oppnådd enighet i forhandlingene.
– Det er gjort grep både når det gjelder bestandstall og forvaltning. Hvis Sp hadde vært alene, ville vi gått enda lenger, men jeg mener det er viktig at vi har en bred basis for denne enigheten, sier Brekk.
- Hva mener du om det nye rovdyrforliket? Diskutér nederst i saken!
Naturvernforbundet er skeptiske
Naturvernforbundet frykter derimot at det nye rovdyrforliket vil gå hardt utover bjørnene.
– Forliket kan føre til en kraftig reduksjon av bjørnestammen i Norge. Når det skal bli færre ynglinger og langt lettere å få lov til å skyte bjørn, frykter vi det vil gå hardt utover bjørnene, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
Han håper videre at de lokale rovviltnemndene, som nå får mer ansvar, er sitt ansvar bevisst.
– Vi håper de tar ansvar for at vi skal ha ulv, bjørn, jerv og gaupe i Norge, og ikke bare leter etter argumenter for å skyte mest mulig slik de har gjort til nå, sier Haltbrekken.
Solheim: – Sikrer levedyktige stammer
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) er svært fornøyd med torsdagens rovdyrforlik.
Solheim mener forliket legger grunnlaget for varige rovdyrstammer i Norge.
– Samtidig reduserer vi konfliktene. Gjennom dette forliket har vi sikret levedyktige stammer av de viktige rovdyrene, samtidig som beitenæringen også blir tatt vare på slik at det blir mindre konflikter, sier Solheim.
– Må ta skadedyrene kjappere
– Nå må politikerne legge vekk prestisjen, sa leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag til NTB tidligere torsdags kveld.
Han forlanger at Stortinget sørger for en mer restriktiv rovdyrpolitikk enn den som ble utfallet av det forrige rovdyrforliket fra 2004.
– Det vil være en stor utfordring for alle som har dyr på beite om dagens bestandsmål blir stående. Men uansett må regjeringen sørge for et kjappere uttak av skadedyr og mer lokal forvaltning. Det vil hjelpe på, sier han.
- LES OGSÅ: Beklagelig med rovdyr-uenighet
Nye forsøk
Striden står hovedsakelig om bestandsmålene for ulv og bjørn, nødvergerett for hund og hvilke endringer som skal gjøres i norsk rovdyrforvaltning.
Forhandlingene var kommet ganske langt da partene gikk fra hverandre natt til onsdag, og det var ventet at de ville gå konkret til verks i dagens samtaler.
Et av de mest omstridte forslagene som lå på bordet da bruddet var et faktum i forrige uke, var Høyres krav om å frata Direktoratet for naturforvaltning innflytelse over rovdyrforvaltningen.
Dette kravet avvises kategorisk av Venstre-leder Trine Skei Grande som kaller det «virkelighetsfjernt».
- LES OGSÅ: – På helsa løs for både folk og dyr
Splittelse
Høyre er av flere partier utpekt som hovedansvarlig for at forhandlingene havarerte. Det avviste partileder Erna Solberg foran tirsdagens møte.
- LES OGSÅ: Krever nye runder om ulv
– Vi skal klare å få til et rovdyrforlik hvis alle partiene ønsker det, men det ser ikke sånn ut. For å si det sånn: Jeg er sikker på at vi hadde klart å bli enige med Senterpartiet og Fremskrittspartiet, sa Venstre-lederen før helgen.
Sp og Frp står i utgangspunktet lengst fra Venstres vernelinje i rovdyrpolitikken. På forhånd var det ventet at avstanden mellom SV og Venstre på den ene siden og Sp og Frp på den andre, ville volde størst besvær.