I dag er det elleve år siden terroren 22. juli. Minnemarkeringen staret utenfor Høyblokka i Oslo, der åtte personer mistet livet da bomben gikk av ettermiddagen 22. juli 2011.
69 mennesker ble drept på Utøya og her leses navnene på de døde opp, etterfulgt av ett minutts stillhet og kransenedleggelse. Før dette har det vært taler og musikkinnslag.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier sorgen preger oss også 11 år etter. Blant tilhørerne er Nato-sjef Jens Stoltenberg. Støre snakket til de etterlatte foreldrene.
– Vi husker på det når vi ser at deres barns jevnaldrende vokser opp, gifter seg, får barn og begynner i nye jobber. Vi vet at dere tenker på at det deres kunne vært og det gjør vondt. Vi har vondt med dere, sier Støre.
Både statsministeren og AUF-leder Astrid Hoem snakket om angrepet i Oslo tidligere i sommer.
– Siden sist vi samlet her har sommeren vår fått flere vonde datoer, sier Hoem.
Hun nevnte 10. august og angrepet på Al Noor-moskeen i 2019, og nå sist også 25. juni.
– Vi står sammen med dere
– Folk feiret kjærligheten, friheten og mangfoldet så kom skuddene. To personer ble brutalt drept. Titalls skutt. Hundrevis truet. Tusenvis livredd. Sommeren ble igjen fylt med et nytt alvor. Til alle som nå føler seg utrygge for å være den de er. Her fra Utøya vil jeg si – vi står sammen med dere. Det er et spesielt bånd mellom Utøya og den skeive bevegelsen, sier Hoem.
Hun minnet blant annet om at det var på Utøya Skeiv ungdom ble stiftet. Og at øya ble kalt homoøya da Fri hadde sommerleir her.
– Jeg henvender meg til de moderate muslimene
Tidligere i dag sa statsministeren at terroren mot det skeive miljøet 25. juni, der gjerningspersonen trolig var en islamistisk ekstremist, har gjort inntrykk på han.
Han brukte talen sin til å komme med en tydelig beskjed til norske muslimer.
– Jeg henvender meg i dag til de moderate muslimene, det store flertallet i det muslimske miljøet, og ber dem snakke ut mot både holdningen og handlingen, og igjen snakke tydelig til de delene av befolkningen som lytter spesielt til dere.
– Det gjør vondt å møte utryggheten
Statsministeren forteller at denne sommeren har gjort inntrykk på han i møte med mange som har fortalt om utryggheten de føler.
I talen sin snakket også Støre om at vi i dag lever med et høyt terrortrusselnivå i Norge, som er en realitet vi må ta på alvor.
– Det gjør vondt å møte den utryggheten, men vi må være ærlige og si at slik er det, sa Støre.
Statsministeren poengterte at trusselen er spesielt stor mot transpersoner, som allerede møter nok av utfordringer i utgangspunktet.
– Slik skal vi ikke ha det i Norge, og vi skal bruke 22. juli, i respekt for de vi mistet, til vende ryggen mot dette, sa han og fortsatte:
– I Norge skal du kunne mene hva du vil, tro på det du vil og elske hvem du vil, innenfor de rammene rettsstaten har satt.
Tre terrorangrep på elleve år
Astrid Hoem, leder i AUF, snakket sin tale om viktigheten av å bruke frykten etter et terrorangrep som en på påminnelse om å kjempe hardere for det vi har kjært.
De siste elleve årene har det skjedd tre terrorangrep i Norge: 22. juli, skytingen mot Al Noor-moskeen og drapet på Johanne Ihle-Hansen, og skytingen i Oslo 25. juni i år.
– Vi ble alle angrepet der vi kjente oss tryggest. På jobb her i høyblokka, på sommerleir for å forandre verden, på moskeen for å be, på pub for å feire kjærligheten. Selv om målene har vært ulike, så har målet vært det samme. Å skremme oss vekk fra å være de vi er, å drepe oss for å være de vi er, sa Hoem.
– Vi glemmer dere aldri
Leder i 22. juli-støttegruppen, Lisbeth Røyneland, mistet datteren sin på Utøya for elleve år siden.
– Markeringen betyr veldig mye for meg personlig, at vi minnes de som er drept og de som er forandret for alltid. Og at vi prater om dette med ekstremisme og hat, og at vi ikke tolererer det. Det er en viktig påminner, sier leder i 22. juli-støttegruppen, Lisbeth Røyneland til NRK.
I juni i år ble det nasjonale minnestedet etter 22. juli åpnet på Utøykaia.
– Nede ved Utøyakaia strekker 77 søyler seg mot himmelen, samtidig som de speiler seg i vannet. Slik kan vi minnes de umistelige, og reflektere over hva de kunne vært om de fikk lov til å leve, sier Røyneland i talen sin.
– Det er en dag for å minnes de umistelige, men også å minnes at demokratiet ikke kommer av seg selv. Vi har alle et ansvar for å ikke la hatet vinne. Dere er alltid med oss i hjertene våre, vi glemmer dere aldri.
Klokken 11 i dag var det lystenning i Oslo domkirke, som holder åpent frem til klokken 18 for alle som vil komme.