– Norsk skole er ikke lagd for gutter

– Jeg tror lærerne har litt forskjellige forventninger, jeg vet ikke om det er på grunn av hva man har prestert tidligere eller om det går på kjønn, sier Ragne Norstein.

15-åringen er elev i 10. klasse på Bøler ungdomsskole i Oslo. I dag går praten blant klassekameratene mest rundt årets skoleball, men de har alle gjort seg noen tanker om hva forskjellene på gutter og jenter på skolen er.

– Inntrykket mitt er at gutter bruker mer tid på spilling og sport, mens jentene kanskje bruker mer tid på skolen utenfor skoletiden, sier 15 år gamle Are Espe Stuenæs.

– Skolen feiler

Mer enn 33.000 gutter og over 15.000 jenter i barne- og ungdomsskolen får spesialundervisning, viser tall fra grunnskolens innrapporteringssystem.

I flere år har forskjellen mellom gutter og jenter vært stor. Kjønnsforskjellen bekymrer skoleforsker Peder Haug.

– Den enkleste forklaringen er at undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter, sier Haug til NRK.

Han mener undervisningen er orientert om det som er jentenes kapasitet og jentenes adferd, og at guttene derfor faller av.

Spesialundervisning gis på flere forskjellige grunnlag. Adferdsproblemer, lærevansker, problemer i bestemte fag og forskjellige diagnoser kan være utgjørende. Kriteriet for spesialundervisning er om man får utbytte av den ordinære undervisningen eller ikke, ifølge forskeren.

– Et vedvarende gutteproblem

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gutter i snitt har dårligere karakterer, dropper oftere ut av videregående og flere gutter enn jenter fullfører videregående på utvidet tid.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sier vi har et vedvarende gutteproblem i norsk skole.

– Det betyr ikke at det går dårlig med alle guttene. Men av dem som får svake faglige resultater, dropper ut og får spesialundervisning, så er det en sterk overrepresentasjon av gutter. Det er noe som bør bekymre oss veldig, sier Røe Isaksen.

Hvorfor er det slik?

– Vi vet at for mange gutter er det ekstra viktig å ha en skole med klare rammer, at man ikke blir overlatt for mye til seg selv og at det er klare regler for orden og oppførsel, sier Røe Isaksen.

– Vi bør egentlig stille oss det grunnleggende spørsmålet, både om spesialundervisningen vår er god nok og om det er noe i skolesystemet som gjør at gutter havner lettere utenfor.

For Haug er det viktig at vi ikke beskylder guttene for å være dårligere enn jenter.

– Det er ikke nok å tenke at guttene må ta seg sammen, det er skolene som må ta seg sammen om vi skal få dette til, sier Haug.