Kontoret til Ola Borten Moe skal snart overtas av Sandra Borch.
Men for den nye ministeren blir det lite tid til stille og rolig innkjøring i Kunnskapsdepartementet.
Tvert imot er kontorpulten allerede dekket av mange saker som skal håndteres.
Langt oppe i bunken finnes saken om å endre opptakssystemet til høyere utdanning, som Borten Moe har sagt at regjeringen vil bli ferdig med i løpet av året.
I tillegg skal det lages nye finansieringsordninger for høyskolene og universitetene, med mål om å prioritere «høyproduktivt næringsliv».
Og så er det saken om å etablere stipendordninger for ikke-europeiske studenter, som i år har rast 80 prosent i antall etter at regjeringen innførte skolepenger.
Tillitsutfordring
En som har sittet i den samme ministerstolen og styrt Utdannings-Norge er Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim. Han var minister for forskning og høyere utdanning fra januar 2020 til oktober 2021.
Nå mener han at Borch arver en tillitsutfordring.
– De siste to årene har vært preget av et unødvendig høyt konfliktnivå med både studentene, forskningsmiljøene og institusjonene. Jeg håper regjeringens tillitsreform innebærer tillit til institusjonenes faglige vurderinger, ikke bare når det er i tråd med Senterpartiets politikk.
Tidligere minister for forskning og høyere utdanning mener at den nye ministeren bør gå mer i dialog med studentene og lærestedene.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBAsheim mener også det er en utfordring at færre vil bli lærere.
– Søkertallene til lærerutdanningene økte i flere år under vår regjering, men har de siste 5 årene falt. I 2023 er fallet dramatisk. Jeg mener det må være tydelige opptakskrav, at vi skaper flere karriereveier også i klasserommet, slik vi gjorde med lærerspesialistordningen, en ordning regjeringen nå har avviklet.
Utfordringene har han likevel håp om at Borch vil ta tak i.
– Høyre og Senterpartiet har vært mye enige i utdanningspolitikken, så jeg har store håp for den nye ministeren.
Kjønnsskjevhet
En annen hodepine for Borch er kjønnsskjevheten i høyere utdanning.
Tall fra Samordna opptak i år viser at 61,3 prosent av de som har fått studieplass er kvinner og 38,7 prosent er menn.
Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, ser med uro på tallene.
– Vi har den største kjønnsskjevheten på 15 år. Ulikhet forplanter seg på arbeidsplassene og det har konsekvenser for arbeidsmiljøet og samfunnet. Vi som innbyggere kan også få dårligere tjenester. Rollemodeller, kjønnskvotering og tidlig innsats er tre gode tiltak som kan brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse, sier hun.
På flere av profesjonsstudiene er kjønnsforskjellene særlig store. Kjønnsfordeling i prosent for menn/kvinner i årets opptak:
- Juss: 33,9 / 66,1
- Medisin: 30,5 / 69,5
- Psykologi: 24,1 / 75,9
- Odontologi: 18,5 / 81,5
- Veterinær: 7,3 / 92,7
– Dette tar vi på alvor og er noe regjeringen jobber med, forteller statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel til NRK.
Å jevne ut disse forskjellene vil bli en av ministerens oppgaver fremover.
– Våren 2024 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanning. I dette arbeidet ser vi på tiltak som kan legge til rette for mindre kjønnstypiske utdanningsvalg. I fjor mottok regjeringen en offentlig utredning om tiltak for bedre kjønnsbalanse i utdanningene. Denne skal følges opp i tiden som kommer, forklarer Hoel.
