Derfor svinger strømprisen

Er det én ting som er sikkert, så er det at strømprisen svinger:

• Sommeren 2015 var råvareprisen på strøm, altså den prisen kraftselskapene kjøper og selger til, rundt 7 øre per kilowattime.
• 24. januar 2019 var den samme prisen 67 øre per kilowattime.

Akkurat nå skyldes den høye strømprisen en kombinasjon av en tørr sommer, lite snø, en kald vinter samt økning i prisen på kull og CO₂-utslipp (kvoteprisen).

Strømprisen varierer fra time til time, fra dag til dag, måned til måned og fra år til år. Under ser du innkjøpsprisen på strøm på kraftbørsen NordPool tilbake til januar 2015.

De fleste har fått med seg at været er en viktig grunn til at det svinger sånn. Men visste du at prisen på kullkraft i Europa har vel så mye å si? Her lister vi opp de viktigste faktorene bak strømprisen i Norge. 1-4 er de viktigste, mens 5-7 også har litt å si.

1. Nedbør og snøsmelting

Rundt 95 prosent av strømmen som produseres i Norge, kommer fra vannkraft. Jo mer det regner eller snør, jo mer vann renner inn i magasinene og jo mer strøm kan lages.

Kraftselskapene følger med på hvor mye vann det er i magasinene, hvor mye snø som ligger i deres områder og værprognosene framover. Det gjelder å ha nok vann i magasinene hvis det skulle bli tørt, og nok plass i magasinene dersom det skulle komme et skikkelig regnskyll.

Regn går rett i magasinene, mens snøen er avhengig av å smelte først. Av og til hender det at snøsmeltingen kommer seinere på våren enn ventet, noe som midlertidig trekker prisene opp (kalles gjerne «vårknipa» på fagspråket).

• Lite nedbør: Høyere pris
• Mye nedbør Lavere pris

2. Prisen på kull og gass

Ettersom vi i er koblet på det europeiske kraftmarkedet, vil prisen i Europa påvirke prisene her hjemme (se punktet under om overføringskapasitet). I Europa er mye av produksjonen basert på kull, ikke minst er kullkraft viktig for å regulere produksjonen opp og ned etter behov. Derfor vil prisen på kullet som brennes i Europa påvirke strømprisen her hjemme. Gassprisen har også noe å si, men kullprisen er viktigst.

Konsulentselskapet Thema har beregnet at en tredjedel av prisøkningen på strøm fra 2017 til 2018 skyldtes prisøkninger på kull og gass.

• Høyere kullpris: Høyere strømpris i Norge
• Lavere kullpris: Lavere strømpris i Norge

3. Prisen på CO₂-kvoter

Kullkraftverk og gasskraftverk må betale for utslipp gjennom kjøp av CO₂-kvoter. Mellom 2013 og sommeren 2017 lå prisen på CO₂-kvoter rundt 5 euro per tonn, så det hadde ikke så mye å si for kraftprisen. Men sommeren 2017 begynte kvotene å stige, og er ligger nå like under 25 euro per tonn. Dette har presset prisen på fossil kraft opp, noe som igjen påvirket strømprisene her hjemme.

Thema har beregnet at økningen i CO₂-kvoteprisen stod for rundt en tredjedel av prisøkningen på strøm fra 2017 til 2018.

• Høyere kvotepris: Høyere strømpris
• Lavere kvotepris: Lavere strømpris

4. Temperatur

Temperatur påvirker strømprisen gjennom etterspørselen. Jo kaldere det er, jo mer strøm ønsker vi å bruke, blant annet til oppvarming. Norge har høy andel elektrisitet i oppvarming sammenliknet med mange andre land. Høyere etterspørsel gir høyere pris, så kalde vintre gir gjerne høyere strømpriser enn milde vintre.

• Kaldere vær: Høyere strømpris
• Varmere vær: Lavere strømpris

5. Overføringskapasitet

Norge er koblet på det europeiske kraftmarkedet gjennom flere utenlandskabler. Dette gir oss anledning til å importere strøm når strømmen er billigere ute enn hjemme – og selge strøm når det er motsatt. Kablene jevner dermed ut prissvingningene mellom Norge og resten av Europa.

Av og til gjør feil/brudd på kablene at overføringskapasiteten svekkes. Dette kan da påvirke strømprisene i Norge. Om prisene blir høyere eller lavere i Norge som følge av et kabelbrudd, avhenger av om prisene i utgangspunktet er høyere eller lavere i Europa enn i Norge.

• Høyere strømpris i Europa: Kabelbrudd gir lavere priser hjemme
• Lavere strømpris i Europa: Kabelbrudd gir høyere priser hjemme

I tillegg kan man få feil på kabler mellom ulike regioner i Norge. Det kan også gjøre strømprisene lavere ett sted og høyere et annet.

6. Utfall og vedlikehold

Bortfall av produksjon fra store anlegg, som for eksempel svensk kjernekraft, gir lavere tilbud av strøm. Bortfallet kan skyldes planlagt vedlikehold eller uforutsette problemer.

• Jo flere anlegg ute av drift, jo høyere pris.

7. Vind

Kun to prosent av norsk kraftproduksjon er basert på vind, mens i Danmark er nær halvparten av kraftproduksjonen avhengig av at det blåser. Siden vi har kraftutveksling med disse landene, vil produksjonen av vindkraft ha litt å si for prisen her hjemme – men ikke på langt nær like mye som vær og prisen på fossil energi.

• Lite vind: Høyere pris
• Mye vind: Lavere pris

MERK: Overføringskapasiteten mellom Norge og Danmark er ikke stor nok til å få full utjevning av prisene. Dermed kan prisen på kraft ligge nær null i Danmark uten at vi får tilsvarende pris i Norge (men den blir lavere enn den ville vært uten overføring).

Du betaler for mer enn strømmen

Strømprisen er bare en del av selve strømregninga. Nettselskapet skal ha betalt for bruk av selve nettet (nettleie) og staten skal ha avgifter (moms, elavgift, grønne sertifikater m.m.).

Nedenfor er et eksempel på hva du faktisk betaler for strømmen basert på strømprisen i januar.