Bekymret for digitaliseringen av skolen: – Det Solberg gjorde feil, var å ikke ha en plan

Etter flere uker med stengte skoler, vender hundretusenvis av elever tilbake til en hverdag med bøker, blyant og viskelær.

Men ikke alle. For noen skoleelever vil boken være et nettbrett. Og pennalet vil være et nettbrett. Det eneste læringsredskapet vil være firkantet, lyse ved berøring og veie rundt en halv kilo.

Og slik har det blitt uten plan og styring. I hvert fall ifølge Tonje Brenna, som kritiserer Høyre for å ha ført en ukritisk digitalisering av skolen.

– Det jeg mener Erna Solberg gjorde feil, var å ikke ha en plan. Når vi gjør endringer i skolen, må vi vite at det er til det beste for elevene, sier kunnskapsministeren.

Med skolen på nettbrettet

Læremiddelsituasjonen har endret seg mye de seneste årene. Nettbrett er innført på flere skoler i landet i tillegg til, eller i stedet for, skolebøker.

Men Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, sier at digitaliseringen av skolen har pågått over lang tid.

Det nye, forteller han, er at mange elever har fått en egen digital enhet, og mulighet for å jobbe på skjermen nesten hele tiden.

– Flere foreldre, elever og lærere er bekymret for det digitale skiftet. De melder at de ønsker seg trykte, fysiske læremidler i tillegg til de digitale læremidlene. Har de grunn til å være bekymret?

– Det er foreldrene som bekymrer seg mest. Bekymringene henger sammen med hva foreldrene ser at barna bruker de digitale læremidlene til. Men ser de noe som bekymrer dem, håper jeg at de tar kontakt med læreren og spør hvorfor barnet deres bruker læremiddelet som det gjør.

– Det kan også tenkes at lærere og elever bekymrer seg over skjermbruk i skolen, men deres bekymringer kommer oftere til uttrykk gjennom frustrasjon og følelsen av å ikke mestre teknologien.

– Kunnskapsløs påstand fra Kunnskapsministeren

Mye av det digitale skiftet i skolen skjedde under Jan Tore Sanners skolepolitiske ledelse. Den tidligere kunnskapsministeren sier at de digitale læringsmidlene løser utfordringen med skolebøker som går ut på dato.

Men han vil ikke ha en heldigital skole.

– Vi må ha begge deler. Vi trenger den trykte boken, men vi trenger også digitale læremidler der det kan bidra til mer og bedre læring.

Samtidig poengterer Sanner at det er skoleeierne og skoleledelsen som tar avgjørelser om innkjøp og bruk av læremidler. Han forventer at de prioriterer midler til undervisningen som sikrer den pedagogiske læringen, uansett om de er trykte eller digitale.

Men han mener ikke det kan styres og sikres ovenfra. På spørsmål om det kan bli nødvendig med nasjonale tiltak for å påvirke eller regulere valg og innkjøp av læremidler, svarer han at vi må ha tillit til skolene og lærerne i klasserommet, og minner om at regjeringen har varslet en tillitsreform.

– Vi må ha tillit til skoleeier, skoleledelse og lærere. Det er de som er tettest på elevene og som må bestemme hvilke læremidler og pedagogiske verktøy som skal benyttes.

– Men Brenna kritiserer deg for å ikke ha en plan for de digitale læremidlene i skolen?

– Det er en kunnskapsløs påstand fra Kunnskapsministeren. Vi fikk på plass en digitaliseringsstrategi og nye læreplaner der vi fremmer digital kompetanse, teknologiforståelse, og ikke minst digital dømmekraft – evnen til å kunne stille seg kritisk til digitale plattformer og det man leser på nett.

Ny plan og ny debatt

I løpet av vinteren kommer regjeringen til å legge fram en ny plan om digitalisering i skolen. Målet, mener Brenna, er å kunne håndtere en mer digital skolehverdag.

– Jeg er sikker på at elevene trenger å både lese bøker og forholde seg til skjerm, men dette må være bevisste valg som skolene tar, med det pedagogiske som det viktigste i avgjørelsen.

Hennes forgjenger mener imidlertid at den nye planen er en selvfølge.

– Vi fikk på plass en digitaliseringsstrategi for skolen. Den varte ut 2021. Nå har samfunnet og skolene endret seg, og vi har viktig erfaring fra stengte skoler under koronapandemien hvor skolene i stor grad brukte digitale verktøy. Så det er på høy tid at Brenna fornyer digitaliseringsstrategien for de neste fire årene, sier Sanner.

Professoren fra Universitetet i Oslo forventer også en diskusjon om læremidlene i skolen.

– Jeg tror at vi i løpet av det nye skoleåret kommer til å måtte diskutere forholdet mellom papir og det digitale på nytt. Om man ser at digitale løsninger ikke nødvendigvis dekker elevenes behov, kan det tenkes at vi får flere papirbaserte læremidler sammen med det digitale, sier Gilje, før han avslutter:

– Det er denne blandingen jeg tror vil gi det beste utgangspunktet for ulike type lærere, i ulike fag og på ulike trinn, til å sette sammen undervisningsformer på en sånn måte at elevene lærer best mulig.