Ankesaker avvist etter lovendring: Advokatforeningen bekymret for rettssikkerheten

1. januar i fjor trådte en ny lovendring i kraft. Den fjernet den ubetingede ankeretten for såkalte seksårssaker, saker med en strafferamme på over seks års fengsel.

Det betyr at saker der man tidligere automatisk fikk en ny behandling i lagmannsretten, nå skal siles av et ankeutvalg.

Hvis utvalget avviser anken, kan en dom dermed bli rettskraftig etter bare én runde i retten.

Domstolsadministrasjonen har nå ferdigstilt sin statistikk for 2020. Den viser at det kom inn 2656 ankekrav i fjor, en nedgang på rundt 200 fra årene før.

Bekymret for rettssikkerheten

Av disse slapp 854 gjennom til ankebehandling. Det utgjør 32,2 prosent, en nedgang på rundt 10 prosent fra årene før.

Lederen i Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, mener andelen avviste seksårssaker er høy.

– Det gir i seg selv dårligere rettssikkerhet å få behandlet saken sin bare en gang uten mulighet for anke. Det er en av grunnene til at Advokatforeningen var mot dette, sier han.

Tallene viser en betydelig nedgang i alle lagmannsrettene.

I seksårssakene har det tidligere vært et unntak fra regelen om ubetinget ankerett for saker som gjaldt grov kroppsskade.

I 2018 og 2019 var det dermed henholdsvis 9,7 og 7,1 prosent som ble avvist.

Med den nye silingsordningen ble 159 av 441 seksårssaker avvist i 2020. Det tilsvarer hele 36,1 prosent.

• Les også: Bertheussen-saken: Får ikke automatisk ankesak

Ber om evaluering

Wessel-Aas sier han er bekymret for at det skjuler seg saker som skulle ført til frifinnelse hvis de hadde blitt behandlet på nytt.

Advokatforeningen mener myndighetene bør bruke tallene fra 2020 til å gjennomføre en evaluering av konsekvensene og analysere sakene som er silt bort.

– Det er et så stort tall i seg selv at foreningen mener det bekrefter vår skepsis til lovendringen. Det kan være fristende for domstolene å bruke den til å redusere saksmengden. Vi går ut fra at de følger lovens vilkår for å sile anker, men med en så høy prosent er det all grunn til å se nærmere på hvordan det gjøres. Det verste som kan skje er at vi dømmer uskyldige. Det er ganske grunnleggende, sier Wessel-Aas.

Vil vente med evaluering

Justisdepartementet opplyser til NRK at de ikke har tatt stilling til om den nye ordningen skal evalueres.

– Det er naturlig at det går noe mer tid før man vurderer nærmere hvordan en lovendring har fungert, sier statssekretær Lars Jacob Hiim.

– Der et grunnleggende prinsipp at en skal få muligheten til å anke til en høyere instans, og det står fast. Samtidig er det ikke fornuftig ressursbruk at lagmannsretten skal gjennomføre ankeforhandlinger i saker hvor det på forhånd er klart at utfallet vil bli det samme som i tingretten. Ankesiling er en betryggende og rettssikker behandling i lagmannsretten, sier han.

Det er ikke andre kriterier enn at en anke kan nektes fremmet hvis et enstemmig ankeutvalg finner det klart at anken ikke vil føre frem.

Dermed skal anker slippe gjennom hvis det er en realistisk mulighet for at den fører frem. Avgjørelsen skal begrunnes.

Et avslag fra ankeutvalget kan begjæres omgjort, og eventuelt ankes til Høyesterett med påstand om saksbehandlingsfeil.

– Det er en stor variasjon blant seksårssakene. Strafferammen tar ikke nødvendigvis hensyn til sakens kompleksitet, idømt straff, tingrettens begrunnelse eller sakens bevisbilde, sier Hiim.

• Les også: Bertheussen-saken: Får ikke automatisk ankesak