Uklar lovgivning har ført til at en rekke friske fostre har blitt abortert de siste årene.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i løpet av en tiårsperiode ble 17 aborter gjennomført i uke 22 og 23:
- Fem ulovlige aborter mellom 2001 og 2009
- Tolv ulovlige aborter mellom 2010 og 2011
Jordmødrene ble til slutt hørt – praksisen endret
Det var først i mai 2012 at de ulovlige abortene ble kjent. Da hadde jordmødre på Rikshospitalet reagert på at fostrene de aborterte, var uvanlig store.
Noen av barna hadde et hjerte som slo imellom 45 og 90 minutter før de døde. I et helt år sendte jordmødrene fortvilte brev til myndighetene om at de fryktet at abortene de måtte utføre, var ulovlige.
Jordmødrene ble hørt til slutt og praksisen ble endret, slik at ingen aborter ble gjennomført etter uke 22. Nå skal praksisen som har blitt fulgt siden slutten av 2011, bli regulert i forskrift.
– Et forslag til ny forskrift blir snart sendt ut på høring, sier statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen.
Statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen, sier at abort ikke skal skje på fostre som har mulighet for å kunne leve.
Foto: Tobias S. Martinsen / NRKStreng praksis skal videreføres i forskrift
– Det å abortere fostre som er levedyktige strider mot abortlovgivning og hvordan vi mener den skal praktiseres. Nå skal den strenge praksisen som er intensjonen, videreføres også i forskrift.
– Hvorfor ble abortloven praktisert feil i alle de årene?
– Jeg kan ikke si noe om hvorfor det har vært sånn. Det har vært en praksis som ble skjerpet inn for to år siden, sier Erlandsen.
- Les også:
Forskriften og loven har ikke vært tydelig nok
Kvinnene fikk innvilget abortene av det som kalles sosiale grunner. De kan ha blitt gravide som følge av incest eller voldtekt, eller ha vært psykisk syke.
Abortloven sørger for at disse kvinnene kan få abort etter uke 12, men ikke når det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig. I merknadene til abortloven blir 22. svangerskapsuke nevnt som en veiledende grense.
Den sentrale abortklagenemnda, som innvilget abortene fra 2010, gjorde det fordi de tolket uke 22 som en veiledende, og ikke absolutt grense.
– Det viser at forskriften og loven ikke har vært tydelig nok, sier Olaug Bollestad som er helsepolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti.
– Loven har ikke har fungert optimalt, slik tanken var. Derfor er KrF glad for endringen. Dette skulle jo egentlig ikke ha skjedd, sier Bollestad.
Olaug Bollestad er glad for at en absolutt grense for senaborter blir lovfestet nå.
Foto: NRK Rogaland– Ulikheter og ulikheter i hvordan loven forstås og praktiseres
Etter at abortskandalen ble kjent, satt Helsedepartementet ned en uavhengig ekspertgruppe som har vurdert hvordan abortloven og praksisen fungerer.
Ekspertgruppa leverte sin rapport i september 2013, og de slår fast at det har vært både betydelige ulikheter og uklarheter i hvordan loven forstås og praktiseres.
Ekspertgruppa har anbefalt at den absolutt siste dagen et foster kan bli abortert, er etter 21 uker og 6 dager i mors liv.
- Les også:
Glad for en absolutt grense for senaborter
Helsedepartementet har valgt å følge anbefalingen.
– Abort skal ikke skje på fostre som har mulighet for å kunne leve. Vi må ha samme praksis og syn på dette uansett hvilken situasjon mor er i, utenom hvis hennes liv står i fare, sier statssekretær Erlandsen.
Olaug Bollestad er glad for at det blir en absolutt grense for senaborter nå.
– Jeg er ikke etter syndebukker. Jeg er glad for at det blir en grense. Vi må sørge for at vi har et system som gjør at friske barn som er over den alderen vi her snakker om, får lov til å leve, avslutter Bollestad.