NRK Meny
Normal

– Tiggere i Oslo er ikke kriminelle

Utenlandske tiggere i Oslo utnyttes ikke av kriminelle bakmenn, men kommer på grunn av nød, hevder forskningsleder Ada I. Engebrigtsen i NOVA.

Tigger i Oslo

En kvinne tigger utenfor Royal Christiania Hotel i Oslo en lørdag formiddag. På plakaten står det at hun tigger for sine tre barn.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Ada Ingrid Engebrigtsen

- Det er viktig for meg å argumentere mot en del av disse mytene om tiggerbander som utnyttes av bakmenn, sier forskningsleder Ada I. Engebrigsten i NOVA.

Foto: NOVA

Hun mener det er en myte at kriminelle bakmenn står bak de mange gatetiggerne i Oslo og andre byer.

– Det er ikke kriminelle bakmenn som står bak tiggere. I mine studier har jeg ikke funnet spor av bakmenn, sier Engebrigtsen til NRK.no

I løpet av en femårsperiode har forskningslederen bodd sammen med og studert tiggere og gatearbeidere.

I NOVA-notatet "Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere?" beskriver Engebrigtsen rombefolkningens virksomhet.

– Menneskehandel et unntak

Hun har kommet frem til at tiggerne, som i stor grad er romfolk fra Romania, er fattige EU-borgere som kommer hit for å bedre livssituasjonen i hjemlandet.

– Selv om det er lønnsomt for tiggerne å tigge utenfor Romania, er ikke overskuddet stort nok til å være interessant for eventuelle bakmenn, hevder Engebrigtsen.

Det er i hovedsak prostitusjon og vinningskriminalitet som er lønnsomt nok til at andre kan utnytte det, ikke tigging. Menneskehandel kan forekomme innen disse folkegruppene også, men dette er heller unntak, ifølge NOVA-notatet.

– Naivt

I mai fikk Michael Tetzschner Høyres landsmøte til å trosse partiledelsen og vedta et ønske om tiggeforbud. Han ser ingen grunn til å vrake forbudslinjen etter å ha lest NOVA-notat til Ada I. Engebrigsten.

– Hun har ikke så god oversikt at hun kan garantere at det ikke finnes traficking i dette miljøet. Jeg kan ikke forholde meg til henne, men de rapporter jeg får fra politiet i Norge og internasjonalt, sier Tetzschner.

– Jeg henholder meg også til EU-kommisæren som klart sier at det er et økende problem at romfolket blir utsatt for traficking og tvunget til å tigge i gatene.

Tetzchner får støtte fra Oslo-kollega og medlem i justiskomiteen, Jan Bøhler (Ap).

– Å slå fast at det ikke finnes bakmenn eller kriminalitet i denne gruppen, synes jeg er naivt. Det kan bare politiet vite noe om, kommenterer Bøhler (A

Jan Bøhler

Jan Bøhler (Ap) mener politiet vet mer om kriminalitet i rom-miljøet enn det forsker Ada I. Engebrigtsen gjør.

Foto: Kjersti Solhaug / NRK

– Det er ingen som opplyser til forskere eller journalister at man er kriminell, mener Bøhler.

– Vi kan ikke bevise at det ikke finnes, men dette er kvalitative undersøkelser gjort i Norge og Romania, min kollega har gjort observasjoner i Einburgh og Glasgow, det er rapporter fra Kirkens Bymisjon og fra et forskningsinstitutt i Romania. Alt underbygger at dette overhode ikke styres av bakmenn, svarer Engebrigtsen.

Forsker Birgitte Ellefsen ved Politihøgskolen er mer nyansert.

– Å hevde at alle tiggere er kriminelle er like feil som å si at det ikke forekommer kriminalitet i tiggermiljlene, sier hin til Kommunal Rapport.

Dette tjener tiggerne

Engebrigtsen beskriver i notatet hvordan romfolket tjener penger på tigging.

– I Norge tjener tiggerne, etter min beregning, gjennomsnittlig 20-40 kroner timen, altså langt under det man skulle tro var eksistensgrunnlag, påpeker Engebrigtsen.

Fem personer kan sammen tjene 1.500 kroner per dag. Trekker man fra 500 til overnatting pluss 200 til mat, sitter de igjen med 800 per dag til sammen, som etter tre måneder kan bli til rundt 60.000.

Fratrukket 1.000 kroner til reise tur/retur og noen tusen til andre utgifter, kan de sende minst 45.000 hjem til Romania. Det betyr cirka 2.700 kroner per person per måned.

I Romania tilsvarer snittlønnen 2.800 kroner per måned, men det er langt over hva en rom kan forvente hvis han/hun får arbeid i det hele tatt.

Brennpunkt fulgte tre rumenske tiggerfamilier gjennom vinteren. Se dokumentaren her

Gatearbeidere

– Tigging og gatearbeid lønner seg bare når det er en kollektiv strategi, når man kan dra nytte av storhusholdning og når fortjenesten skal brukes direkte i en annen økonomisk realitet, understreker Engebrigtsen.

Både Bøhler og Tetschner mener Engebrigsten har gjort svært interessante funn når det gjelder økonomien i tigging.

Michael Tetzschner

Høyres Michael Tetzschner er overbevist om at det vil tvinge seg frem et tiggerforbud i Norge.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

- Jeg synes det er interessant å lese hvordan romfamiliene ser på dette som en business. Vi kan sette spørsmålstegn ved om våre gater og plasser skal være et sted for denne typen næringsvirksomhet, uttaler Tetzschner.

Tiggerforbud

Fremskrittspartiet fremmer mandag et forslag i Stortinget om å forby tigging på offentlig sted, men flertallet ønsker å avvente Justisdepartementets utredning og forslag til løsninger.

– Vi trenger en bredere utredning. Det pågår en prosess i de tre regjeringspartiene og derfor har vi ikke avgitt innstilling, sier Jan Bøhler (Ap) i Stortingets justiskomité.

Michael Tetzschner er ikke i tvil om at tiggeforbudet vil komme.

– Ja, det tror jeg. Dette er et demokrati og folk ser at dette går ikke lenger. Selv om man har sympati og gode hjerter, så ser vi at det er ingen løsning å tillate tigging. Det er med på å vedlikeholde og forstørre problemet.

– Jeg synes det er en falliterklæring å forby alt man ikke liker. Og igjen er det romfolket man vil jage ut, kommenterer Engebrigtsen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger