NRK Meny
Normal

– Politikerne tør ikke si noe

– Vi skal møte terroren med åpenhet, sa politikerne. Så la de lokk på all meningsutveksling. Nå våger politikerne knapt uttale seg om noe som helst.

Jens Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg lovet mer demokrati og åpenhet. Nå tør ikke norske politikere å svare på viktige samfunnsspørsmål, mener NRKs kommentator.

Foto: Andersen, Aleksander / Scanpix

Etter terrorangrepet 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg at Norge skulle møte angrepet med mer demokrati og mer åpenhet.

Så senket den kollektive politiske stillheten seg over landet.

Partiene inngikk en avtale om ikke å diskutere politiske saker, og man ble enige om å være tause frem til 13. august.

De kalte den «Avtalen om husfreden».

– Nå tør ikke norske politikere svare på viktige samfunnsspørsmål. Av frykt for å være for kranglete, og av frykt for å forstyrre sorgen, har man gått for langt i den andre retningen, sier politisk redaktør Kyrre Nakkim i NRK.

Video Kyrre Nakkim om den politiske stillheten

Kyrre Nakkim om den politiske stillheten.

Libya, muslimhets og overvåking

Det har nemlig ikke manglet saker som burde vært debattert etter 22. juli:

  • Politiet henla den såkalte «Ambassade-saken» der USAs ambassade ulovlig hadde overvåket norske borgere uten en eneste politisk kommentar. Saken var én av de mest omtalte i norske medier i 2010.
  • Ingen politiske partier kommenterte at Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på mer enn 40 prosent på den første meningsmålingen etter 22. juli.
  • Da de norske styrkene kom hjem fra Libya i forrige uke, sa forsvarsminister Grete Faremo at oppdraget hadde vært vellykket. Samtidig sa nestleder Bård Vegar Solhjell hos regjeringspartner SV til NRK at oppdraget ikke hadde vært vellykket. Ine Marie Eriksen Søreide i Høyre sa til NRK at hun hadde meninger om saken, men at hun ikke kunne kommentere Libya av hensyn til husfreden.
  • Ingen politikere ville kommentere høyreleder Erna Solbergs utspill der hun sammenlignet behandlingen av muslimer i Norge i dag med behandlingen jødene fikk på 1930-tallet.

– I tillegg synes jeg det er rart at vi ikke har en bred debatt om hvordan Norge skal møte den økonomiske uroen som er i Europa. Det er rart at vi ikke har en bredere diskusjon om hvordan vi skal hjelpe til på Afrikas Horn der det er en enorm hungersnødkatastrofe... Dette er store viktige temaer som man er nødt til å diskuttere, men her brynes ikke de politiske standpunktene i det hele tatt, sier Nakkim.

Han mener det er udemokratisk, feil og en helt annen retning enn det statsministeren lovet etter 22. juli.

– Når folk ikke vil uttale seg i saker selv i saker som ikke direkte har noe med valgkampen å gjøre, så kan vi få et fullstendig vakuum, sier valgforsker Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø.

Erna Solberg

Erna Solbergs utspill ble aldri kommentert.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Avlyste etter «husfred-kritikk»

Det er imidlertid ikke bare de store sakene som blir lagt i skuffen av frykt for «Avtalen om husfreden».

Under åpningen av Fpu's sommerleir på Sørlandet fredag, hyllet Siv Jensen hovedmotstander Jens Stoltenberg for hans inkluderende og samlende holdning i tiden etter terroren.

Da NRK spurte stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug (Frp) om hvordan det var å se Frp's leder og ungdomsparti gi øredøvende applaus til Stoltenberg, svarte Hanekamhaug:

– Jeg vet ikke om jeg kan svare på det av hensyn til husfreden.

Så kom hun til at hun likevel kunne gi sin tilslutning til hyllesten.

Frps stortingsrepresentant Bård Hoksrud kritiserte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) fordi hun har sagt ja til å være med å markere anleggsstarten for E 18 Gulli-Langåker i Vestfold.

Hoksrud mente det er et brudd på husfreden.

Kleppa svarte med å avlyse hele avtalen til tross for at hun bedyret at åpningen naturlig hører inn under hennes oppgaver som samferdselsminister.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger