– Det ble meningsløst og tungt å leve

Tidligere statsadvokat Bente Roshauw opplevde at livet ble snudd på hodet. Fra å være aktiv, med en jobb hun elsket, familiesamvær og fritidsaktiviteter, gikk hun til å bli sløv og uten tiltakslyst. En mislykket operasjon ble starten på et tolv år langt rusmareritt.

I 1996 fikk Roshauw en ryggskade som gjorde at hun måtte opereres. Hun ble operert to ganger, og under den siste operasjonen gikk det galt. Roshauw ble satt ut av spill i ett år, men deretter forsøkte hun å gå tilbake til jobben som dommer i lagmannsretten.

– Jeg kunne fortsatt ikke sitte, jeg kunne ikke gå, og jeg kunne ikke løpe eller sykle. Jeg kunne ikke gjøre noen ting. Smertene var helt uutholdelige, forteller hun til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Begynte på sterke medisiner

Hun ble derfor henvist til behandling og fikk utdelt sterke narkotiske midler. Men etter hvert som hun vennet seg til medisinene, kom smertene tilbake. Hun fikk derfor gradvis høyere og høyere doser, og utviklet en avhengighet.

– Det var et mareritt. Jeg mistet all tiltakslyst i livet mitt. Jeg kunne ikke drive med fritidsaktivitetene som jeg pleide å gjøre, jeg kunne ikke fortsette i jobben min som jeg elsket. Jeg kunne ikke delta i aktiviteter sammen med familien. Jeg var fullstendig ute av balanse psykisk. I tillegg hadde jeg smertene som slet meg ut, forteller hun.

Roshauw følte at hun mistet seg selv, og det gikk hardt utover familien.

– Jeg gikk fra å være et menneske til å ikke være et menneske lenger. Mannen min gikk inn i en sorgfase fordi han hadde mistet meg. Det rammet barna mine. De måtte trekke barnebarna mine unna meg, fordi jeg ikke var tilregnelig. Jeg var bare dopa og sløv og dum, og var ikke lenger den mormoren jeg hadde vært. Barna mine var fortvilet. Jeg mistet også kontakten med venner. Det var ikke noe liv i det hele tatt, sier hun.

Ble en «zombie-mor»

Roshauw forteller at tilværelsen ble isolert, og hun utviklet depresjon. Etter hvert begynte hun på antidepressiva, og livet ble mindre og mindre meningsfylt. Da sønnen hennes skulle gifte seg, gruet han seg til sitt eget bryllup.

– Å ha en zombie-mor som går rundt i bryllupet sitt, er ikke noe morsomt. Når hun i tillegg skal holde tale, så kan man tenke seg hvordan det er. Og han hadde all grunn til å engste seg. For jeg kan i dag med hånden på hjertet si at jeg ikke husker stort fra hans bryllup, som gikk over tre dager, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I dag kan Roshauw ønske at hun aldri hadde fått stadig større doser med piller og morfinplastre tildelt på resept. Medisinene spiste opp tolv år av livet hennes, og gjorde det vanskelig å komme tilbake til et meningsfylt liv.

Tok kontrollen tilbake

Men for rundt ett år siden samlet Roshauw alle sine krefter og bestilte rusbehandling. Hun beskriver det som om hun sto på kanten av graven, og på den tiden hadde hun også begynt å misbruke alkohol.

– Jeg var så sliten både psykisk og fysisk, og tilværelsen var helt meningsløs. Jeg orket ikke mer, jeg klarte ikke mer. Jeg bestemte meg for at jeg måtte prøve å stå i mot smertene som ville komme dersom jeg sluttet på medisinene, sier hun.

– Familien min hadde funnet fram en behandlingsinstitusjon. Jeg gjorde en avtale med institusjonen, og så kastet jeg alt jeg hadde av piller og alkohol. Jeg gikk ned i kjellerstua, og lå der i 72 timer. Det var 72 grusomme timer. Det var kramper og smerter, jeg kastet opp konstant og kunne ikke få i meg en teskje med vann. Det var et mareritt, forteller hun.

– Deretter kjørte mannen min meg til behandlingsinstitusjonen, og han bar meg inn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det tøffe oppgjøret var det som skulle til. I dag er Bente Roshauw fri for medisiner.

– Nå har jeg fått en veldig takknemlig familie, sier hun.

Kritisk til legalisering av narkotika

Før Roshauw ble operert og begynte på medisiner, engasjerte hun seg i debatten om legalisering og utdeling av narkotika til avhengige. Nå har hun igjen engasjert seg i saken, med en kronikk i Aftenposten. Hun bemerker at det sjelden er de narkomane selv som får komme til orde i slike debatter.

Selv var hun narkoman på statens regning. Hun er kritisk til at andre skal få narkotiske stoffer tildelt på resept, slik hun selv har fått.

– Det å få narkotika tildelt gratis og lovlig er ingen behandling i det hele tatt. Det dreier seg om å vedlikeholde den sykdommen som folk har fått via rusavhengighet. Så vidt jeg kan forstå, vil ikke det å tildele heroin til heroinavhengige gjøre at de får noen særlige endringer i livet sitt, sier hun til NRK.

– Når man bruker stoffene, blir man så neddopet og sløv at man ikke blir motivert til å få behandling. Man kan aldri bli behandlingsmotivert når man går på heroin. Det har jeg absolutt ingen tro på, sier hun.