Det storstilte skoleprogrammet «Kunnskapsløftet – fra ord til handling» har vært for lite rettet inn mot selve undervisningen. Det er en av hovedkonklusjonene i en evalueringsrapport som er utført av forskere ved Fafo og Karlstads universitet.
Evalueringen er gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og ble presentert på et seminar i Oslo torsdag.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier at programmet har gitt erfaringer og verktøy som vil komme til nytte også for skoler som ikke har deltatt.
Rapporten viser at skoleeiernes, skolenes og kompetansemiljøenes evne til kvalitetsutvikling er forbedret gjennom programmet og at deltakerne er blitt flinkere til å gjennomføre helhetlige utviklingsprosjekter i samarbeid med andre.
Det statlige programmet for skoleutvikling, til daglig kalt Kunnskapsløftet, startet opp i 2005 med grunnskolen og ble sluttført i skoleåret 2008/2009 da også tredje trinn i videregående ble inkludert.
Underveis er flere delmål innfridd, ifølge departementet: Nye læreplaner, ny fag- og timefordeling, programfag og språkfordypning er blant dem.
«Fra ord til handling» har omfattet 100 prosjekter med statlig støtte. Rundt 250 skoler har deltatt. Kostnadene over statsbudsjettet er beregnet til 200 millioner kroner.
