22 tilfeller av apekopper i Norge: – Vi har ikke sett en så stor utbredelse tidligere

– Det jobbes hardt for å stoppe dette. Vi har i høyeste grad satt inn en stor innsats for å stoppe dette fra å bre seg videre i befolkningen.

Det sier fungerende avdelingsdirektør for smittevern og beredskap ved FHI, Siri Laura Feruglio, til NRK.

I det pågående utbruddet har over 6.000 blitt smittet med apekopper rundt om i verden. Norge har nå 22 bekreftede tilfeller.

Det første tilfellet i Norge ble bekreftet 31. mai. Siden midten av juni har smittetallene i Norge mer enn doblet seg.

Alle de norske smittede er menn.

– Vi har ikke sett en så stor utbredelse av apekopper tidligere, spesielt knyttet til miljø hvor menn har sex med menn. Det har vært enkelte rapporter om smitte ved intim kontakt tidligere, men aldri i det omfang vi ser nå, sier Feruglio.

17 av de smittede i Norge er mellom 20 og 49 år gamle, og 17 av de 22 er bosatt i Oslo og Viken.

– Her i Norge har vi fått etablert testkapasitet i de forskjellige helseregionene, og har også utvidet gruppen som jobber med dette i FHI. Kommunene har også en veldig viktig rolle i dette – når det gjelder smittesporing rundt tilfellene, forteller hun.

Krisemøte i WHO

I Afrika anses utbruddet som å være en krisesituasjon. WHO har tidligere konkludert med at apekopper ikke er en global helsekrise, men har likevel omtalt den som en «dypt urovekkende, pågående helsetrussel».

Onsdag kalte likevel WHO inn til et nytt krisemøte. De skal nå diskutere om utbruddet skal erklæres som en global helsekrise, som er WHO sitt høyeste beredskapsnivå.

Generaldirektør i WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, tror at lite testing har ført til at det er store mørketall.

– Jeg er fortsatt veldig bekymret over omfanget og spredningen av viruset over hele verden, sa han under en konferanse i Genève.

Viruset har sitt opphav i afrikanske land. Apekopper gir vanligvis milde symptomer i form av feber og utslett, og er sjelden dødelig. Det er et virus du kan bli plagsomt syk av, med byller på kroppen. Men det regnes ikke som en veldig farlig sykdom.

WHO understreker at apekopper ikke er en sykdom den generelle befolkningen bør bekymre seg over. Og det er ikke behov for massevaksinering eller flokkimmunitetskampanjer.

Tilfeller av spredning til barn

En av grunnene som gjør at WHO nå er ekstra bekymret, er at det er rapportert enkelte tilfeller hos barn.

– Det har blitt rapportert smitte hos barn fra noen land i Europa, sier Feruglio, som understreker at ingen barn i Norge har blitt smittet av apekopper i det pågående utbruddet.

De smittede får det karakteristiske utslettet som vi kjenner til med apekopper fra tidligere.

– Det vi ser nå er at flere blir smittet med intim eller seksuell kontakt, så oppstår ofte utslettene før i kjønnsorganene, lyske eller rundt endetarmsåpningen, sier Feruglio.

Bruk av vaksine er noe som vurderes fortløpende.

– Vaksiner er en begrenset ressurs, så det er en fortløpende vurdering av hvordan disse kan brukes når vi mottar de, sier hun.