1014 farevarsler i fjor – psykologiprofessor kritisk til medienes håndtering

Været har toppet nettavisene de siste ukene.

Er været blitt mer ekstremt eller roper mediene høyere?

Ole Jacob Madsen er professor i psykologi, og mener han ser en tendens.

– Når været blir mer ustabilt og ekstremt som følge av klimaendringer, så er det vel ikke så rart om det fører til flere oppslag.

Men Madsen er kritisk til hvordan værhendelser presenteres i mediene. ​​​​​​

– Jeg kaller det underkjølt regn-industrien, der mediene med krigstyper advarer mot vanskelige kjøreforhold uten å spesifisere hvor. Ofte er det ganske lokalt, problemene kan være knyttet til et dalstrøk, sier Madsen til NRK.

Får svar

Han mener mediene spiller på frykt.

– Leserne vil være på den sikre siden, man må lese for å holde seg orientert. Men ofte er det clickbaits for å generere flere treff. Det er en kjerne av sannhet, men ofte er det ikke relevant for deg, sier Madsen.

– Det er jo nyttig informasjon om du skal ut og kjøre?

– Ja, det er det. Det er en del av en ny digital nyhetshverdag, med oppdateringer 24/7. Men det er også en kynisme i mediene og en del av forretningsmodellen deres. De må rope høyere for å nå fram i støyen, og kan kontinuerlig endre tittel og ingress for å fange leserne, svarer han.

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er oppgitt over påstanden om clickbaits.

– Jeg har full tillit til at publikum er i stand til å sette seg inn i værsituasjonen der de befinner seg og vurdere budskapet fra ulike kilder, blant annet i redaktørstyrte medier. Når de redaktørstyrte mediene løfter dette innholdet, er det først og fremst fordi medienes fremste oppgave er å fortelle om hva som skjer i samfunnet.

Hun mener det er naturlig at interessen og mediedekningen har økt i takt med mer ekstremvær, flere farevarsler, bedre muligheter for å forutsi været og mer detaljert vær- og klimastatistikk.

– Jeg slutter aldri å overraskes over alle som strør om seg med begrepet clickbaits som om det skulle være noe negativt at mange folk ønsker å lese, lytte eller se saker i redaktørstyrte medier. Nyhetsmediene hadde ikke gjort jobben sin dersom de ikke hadde rapportert tett om når værsituasjonen i Norge er «mot normalt», svarer Nybø.

Flere ting påvirker antall varsler

I fjor sendte Meteorologisk institutt ut 1014 farevarsler for landområder. Det er det høyeste tallet for slike varsler de siste årene. Men systemet med gule, oransje og røde farevarsler startet først sommeren 2018, så sammenligningsgrunnlaget er tynt.

Dette betyr farevarslene

Flere varsler trenger heller ikke bety mer uvær, forklarer Meteorologisk institutt.

Mens man tidligere sendte ut et farevarsel for et større geografisk område, kan dette nå være mer geografisk presist.

– Da kan det som tidligere var ett varsel for et stort område nå bli to eller tre varsler for mer avgrensede geografiske områder. Det gir flere varsler totalt, men vil forhåpentligvis oppleves mer relevant for brukerne av varslene, forklarer Anders Doksæter Sivle, seniorforsker og leder av Yr-arbeidet hos Meteorologisk institutt.

Han ramser også opp en rekke andre årsaker som påvirker statistikken.

Statsmeteorolog synes selv det kan virker overdrevet

Det har kommet store snømengder på Sørlandet, mens det har vært noe roligere i Oslo.

Likevel var det 29. desember gule farevarsler for en rekke dager.

Mens meteorologene tidligere varslet været isolert sett, ser de nå mer hen til folks atferd.

Det betyr for eksempel at det første snøfallet alltid merkes med farevarsel.

– Vi sender ut mange flere farevarsler nå enn før. Det tas mer hensyn til sikkerhet, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe.

– Det varsles ofte ved snøfall, og jeg synes selv at det kan virke overdrevet når det kommer fem centimeter med snø. Samtidig skal det ikke så mye til, vi ser blant annet at E6 ble stengt etter at en trailer kom på tvers. Erfaringsmessig er terskelen lav for snø, sier han.

– Er det alltid gult farevarsel når det kommer snø?

– Nesten. Det blir som regel flere trafikkuhell. Men da jeg begynte, sendte vi nesten aldri ut farevarsel.

– Sier det noe om samfunnet?

– Ja, det mener jeg. Før kjørte vi bil uten bilbelte og syklet uten hjelm. Det er en stor samfunnsendring, mener Walløe.

FRAKTER VEKK: Sørlandsbyer dukker fram fra snøen. Torsdag er snøryddedag i Agder.

Etter stormen 9 bilder

Programmert til å reagere på farer

Ole Jacob Madsen sier at sosiologer i flere år har snakket om en økt fryktkultur i moderne samfunn, for kriminalitet, terror og katastrofer, som den 24/7-digitale medieutviklingen bare forsterker.

– ​​Under pandemien brukte vi uttrykket «doomsdayscrolling», en type avhengighet av negative/farlige nyheter. Det er som å stikke tungen på et batteri, det er vondt og godt på en gang. Man kan tenke «her sitter jeg trygt i min stue, mens det er farlig der ute». Jeg vil tro pandemien har forsterket noen tendenser knyttet til beredskap, sier Madsen og fortsetter:

– ​​Evolusjonspsykologisk har mennesket hatt nytte av å være oppmerksom på farer. De som ikke var det, hadde mindre sjanse for å overleve, rett og slett. Slik sett er mennesket programmert til å reagere på farer i de nære omgivelsene.

NRK presiserer: Intervjuet med Ole Jacob Madsen ble gjort før kuldebølgen og det kraftige snøfallet på Sørlandet. Det er gjort endringer i artikkelen fredag 5. januar.