Et helt nytt liv

6.november 2007: Et siste press og så skjer det. Kroppen løsner opp og han er ute.

En liten halvblå gutt løftes opp, tørkes med kjappe hender og legges på brystet hennes.

Stine Mari Edvardsen løfter hodet fra puta for å se ned på den lille gutten som ligger der med klistrete hår og knudrete hender. To armer. To bein. Så rart.

Jordmoren noterer guttens vekt, lengde og fødselstidspunkt, setter seg ved fotenden av senga med saks, nål og tråd og ber moren om å holde bena spredt.

Men det går ikke. Jordmoren mumler noe mellom de nakne beina om at «dette greier hun ikke å sy» og legger fra seg utstyret. Moren registrerer det som blir sagt, men vet ikke hva det innebærer.

26-åringen trilles ned på operasjonsstua for å rekonstruere underlivet som er revet opp i det øyeblikket hun ble mor.

Selv klarer hun ikke tenke på annet enn gutten som ligger igjen oppe på fødestua, bekymrer seg ikke for operasjonen og den stikkende smerten.

Hun vet ikke at denne operasjonen, er den første av 13.

Klarer ikke holde seg

På barselavdelingen prøver hun å nyte de første dagene med den nyfødte sønnen.

Så klart er hun litt øm, men hun har jo nettopp født. Det er ikke rart om kroppen ikke er helt normalisert, tenker hun.

Hun skrives ut av sykehuset og reiser hjem til leiligheten i Sandessjøen. Hun er ikke sammen med barnefaren og det er derfor bare hun og babyen som skal bo der.

Det er nå, når hverdagen for alvor starter med babygråt og bleieskift, det starter.

Hun kjenner varm avføring gli ut i buksa. Igjen og igjen. Hun klarer ikke holde igjen, det bare skjer.

Hver gang hun skal ut på trilletur eller helsestasjonen, må hun ha med seg ekstra skift i veska. Ikke til babyen, men til seg selv. Når lukten kommer, later hun som om det er den lille som må ha ny bleie og sniker seg inn på et toalett.

Når det blir kveld og babyen sover, kommer tårene. Er det bare hun som har det sånn her? Hva med de andre nybakte mødrene?

Alenemoren går til lege, gynekolog og tarmspesialist.

Hver gang får hun høre at underlivet vil normalisere seg igjen. Hun må bare gjøre knipeøvelser og gi det tid.

Hun blir mer og mer fortvilt, prøver å si at hun jo har hatt det slik lenge nå, men det hjelper ikke.

Hun må bare trene, trene, trene, blir hun fortalt. Så er timen over.

Ble ufør

– Nei, nå finner jeg bare én sokk her.

Stine Mari Edvardsen leter gjennom kommoden i gangen i familiens hjem på Herøy, skyver og løfter på luer og skjerf, mens ett år gamle Sebastian står halvveis påkledd og titter opp på henne.

– Er det ikke typisk! Jaja.. kom da. Nei, her er den jo!

Oppe på loftet høres trinnene fra 10-åringen og kameraten hans. Innimellom kommer de ned på kjøkkenet for å titte i kjøleskapet og smøre seg noen skiver med nugatti, før de løper opp trappa igjen.

Tobarnsmoren løfter opp ettåringen på fanget, kler på han den siste sokken og knyter lua under haka.

– Sånn! Da er du klar for en blund, sier hun og legger guttungen i vogna og triller ut i sola.

Mange av Sebastians jevnaldrende har begynt i barnehage, men Edvardsen har ingen jobb som venter på henne.

Småbarnsmoren ble ufør etter fødselen for ti år siden.

– Jeg vil veldig gjerne jobbe, men det går dessverre ikke.

Uvisst hvor mange kvinner som får varige skader etter fødsel

Hun visste det ikke den gang. Hadde aldri hørt om det engang. Men for noen kvinner setter fødselen varige spor, ikke bare i minnet.

For mens flertallet av fødende kvinner får en eller annen grad av revning i underlivet i det babyen presses ut og ikke tar skade av det, er det noen få som skades hardere enn andre.

De mest alvorlige revningene går helt fra skjeden til endetarmen, og kan i verste fall ødelegge lukkemuskelen som regulerer avføring og luft. Det gjør at kvinnene ikke selv klarer å styre når de må på do.

Det var dette som skjedde Stine Mari Edvardsen og hun er ikke alene.

I Norge får i underkant av 900 kvinner i året større fødselsrifter i underlivet, såkalt grad 3 og 4, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister. Det tilsvarer 1,8 prosent av alle vaginalfødsler.

I løpet av den siste tiårsperioden er det totale tallet som er registrert 11.000 og tallet har vært synkende de siste årene.

De fleste kvinner blir frisk igjen etter en operasjon umiddelbart etter fødselen, mens forskere går ut fra at mellom femten til tretti prosent av dem med de mest alvorlige skadene får varige plager.

I dag finnes det derimot ingen fullgod oversikt over hvor mange kvinner i Norge som får varige skader etter fødselen.

– Vi har relativt dårlig oversikt på det området, sier Pål Øian, professor og overlege ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Årsaken til det som kan være en underrapportering er tredelt. Det ene handler om at de skadene som registreres i Medisinsk fødselsregister er skader som oppdages under fødselen eller umiddelbart etter.

– Når kvinnene da kontakter fastlege eller annet helsepersonell, er det ikke sikkert plagene registreres som en følge av fødselen i diagnose eller fødselsregisteret, sier Øien.

Andre grunner kan være at ikke alle kvinner oppsøker helsehjelp eller søker om erstatning fordi plagene kan som oppleves som tabubelagte og at journalføringen kan være mangelfull.

– Vi tror at de mest alvorlige skadene blir rapportert, enten til Helsetilsynet eller i fødselsregisteret. Men vi har relativt dårlig kontroll på om alle skader blir meldt slik det burde vært gjort.

• Se video: Slik kan underlivet bli skadet av en fødsel:

Tretten operasjoner

For den nybakte alenemoren tok det over ett år med gjentatte legebesøk før hun ble henvist til Nordlandssykehuset i Bodø. Da hadde hun hatt store problemer med å holde på avføringen siden fødselen.

Ved Nordlandssykehuset så legene at endetearmsmuskelen var revet rett av og derfor var fysisk umulig å trene opp igjen. Hun ble hasteoperert med utlagt tarm.

Det ble en lettelse for moren, som for første gang på femten måneder følte seg ren.

– Det var godt å endelig bli hørt og få hjelp.

Da hun satte seg på Widerøeflyet for å reise hjem igjen til sønnen på Helgeland, var hun lykkelig uvitende om at dette bare hadde vært starten på en lang rekke sykehusopphold.

For selv om hun etterhvert fikk utlagt tarm, var revningsskadene som oppsto under fødselen vanskelig å rette opp og hun måtte gjennom flere operasjoner i både Bodø og Tromsø.

Totalt tretten operasjoner ble gjennomført. Det ble blant annet oppdaget en såkalt fistel, som er en unormal åpning fra blære eller tarm. Hun fikk også operert inn en ny endetarmsmuskel.

– Det verste var å være så mye borte fra sønnen min. Jeg gikk glipp av han første skritt og gråt hver gang jeg fikk tilsendt en mobilvideo eller bilde. Ofte har jeg lurt på hvorfor det skjedde akkurat meg.

– Skyldes ofte uflaks

Inne på Kvinne-barnklinikken på Nordlandssykehuset henger en tavle med ord som «risiko/viktig info» skrevet med sprittusj over en nyoppredd fødeseng.

Tavla er et av tiltakene som er blitt iverksatt for å gjøre helsepersonell som kommer inn under en fødsel observant på eventuelle farer for barn og mor.

Men det er likevel ikke alltid en skade kan unngås.

– Fødselsskader er ofte rett og slett uflaks, dessverre, sier seksjonsoverlege Stine Andreasen ved Nordlandssykehuset.

Andreasen har forsket på fødselsskader og hvorfor de oppstår. Hun sier det kan oppleves veldig urettferdig, men at en fødsel i seg selv kan være en stor belastning for kroppen og at ikke alle skader kan unngås av helsepersonell.

– Vi vet derimot at det finnes enkelte risikofaktorer. Det har helsepersonell blitt stadig mer bevisst på og det har vært gjort et systematisk arbeid over hele landet for å redusere blant annet riftskader.

I fjor ble det innført et nasjonalt program som heter «Trygg fødsel» som skal kvalitetssikre fødselen og sikre at eventuelle faresignaler under fødselen blir oppdaget.

– Programmet skal gjøre at risikofaktorer som kan føre til større rifter eller skader på barnet, oppdages så tidlig som mulig, slik at helsepersonellet kan sette inn tiltak før det går galt.

Stenger seg inne

På stuebordet til småbarnsmoren på Herøy lyser babycallen opp. Edvardsen løfter den opp til øret og lytter.

– Ja, nå ser det til at han er våken, sier hun og går ut i gangen for å kle på seg tøfler og gå ut å sjekke på ettåringen.

Hun kommer inn med en litt søvnig gutt med røde kinn som straks får øye på kjeksskålen på bordet.

– Ops, der så han den ja. Her, du kan få én, sier hun og gir han en liten vaffelkjeks mens hun kler av han yttertøyet. Det blir stadig tyngre å løfte han med et bekken som aldri ble helt normalt igjen. Sebastian ble følgelig tatt med keisersnitt.

På kjøleskapsdøra henger ultralydbildene som vitner om at enda et tilskudd til familien er på vei. Også denne gangen blir det keisersnitt.

– Det var aldri snakk om noe annet.

Småbarnsmoren sier det tok tid å venne seg til sitt nye liv som ufør i ung alder.

– Alvorlige rifter er en plage som kan være veldig hemmende i sosiale situasjoner. Det er ikke alltid man har så lyst til å forklare til fremmede hvorfor det plutselig lukter, sier Edvardsen som forteller at hun gjennom fødselsskadegrupper på Facebook har møtt andre i samme situasjon.

– Noen har ikke vært utenfor døra på mange år. De klarer ikke være den moren de gjerne vil og kvier seg for å møte opp på skoleavslutninger og fotballtreninger. Det er trist. Heldigvis har jeg klart å akseptere skaden ved å være åpen om den.

Hun sier hun ønsker å være åpen om skadene hun fikk, for å hjelpe andre i samme situasjon.

– Jeg håper at kvinner ikke stenger seg inne og går alene med problemene. Alt blir så mye verre hvis man isolerer seg.

Få får erstatning

Ett år gamle Sebastian springer lett rundt på sofaputene, mens moren sitter med armene halvt hevet og passer på at han ikke faller.

Kroppen hennes er ikke like rask og bevegelig som den en gang var, men hun prøver å ikke gi skadene for mye oppmerksomhet i hverdagen.

Fortsatt tar hun medisiner for at kroppen skal fungere så bra som mulig. I dag lever hun på uføretrygd, mens den nye mannen er hovedforsørger for familien.

– Jeg forsøkte å få erstatning, men det var vanskelig å påvise at det ble begått en feil av helsepersonellet. Da jeg fikk høre at veldig få kvinner får erstatning etter fødselsskader, ga jeg opp.

Tall fra Norsk pasientskadeerstatning viser at det i løpet av de siste ti årene er 552 kvinner som har søkt om erstatning etter å ha blitt skadet under fødselen. Av disse fikk 155 medhold, mens resten fikk avslag.

Begrunnelsen for avslagene er ofte at skadene er kjente komplikasjoner etter en fødsel og at helsepersonellet ikke kunne gjort noe annerledes for å unngått den.

Edvardsen fikk riktignok en utbetaling for tapt arbeidsinntekt i den perioden hun hadde utlagt tarm, men da den måtte fjernes på grunn av andre komplikasjoner etter fødselen, gjaldt ikke lenger erstatningskravet.

– Jeg prøver å ikke være bitter, for det fører ingenting godt med seg. Men jeg synes det er rart at man får erstatning hvis man blir ufør etter en arbeidsulykke, men ikke etter en fødsel, selv om kvinnen ikke har noen som helst skyld i skaden. Vi gjør jo bare så godt vi kan og er helt prisgitt forhold som er utenfor vår kontroll.

Har du opplevd noe lignende og trenger noen å snakke med? Da kan du ta kontakt med Landsforeningen for kvinner med fødselsskader.