Hopp til innhold

Våren og sommeren i Nordland blir kaldere

Mens temperaturen kommer til å stige i resten av Norge, kommer sørlige deler av Nordland og Nord-Trøndelag sannsynligvis til å bli kaldere.

Campingliv

KALDERE ENN NORMALT: Sesongvarslet til meterologisk institutt viser at våren og sommeren blir kaldere. Kanskje blir det slik?

Foto: Øystein Nygård / NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det viser det nye sesongvarselet fra Meterologisk institutt, som gjelder fra april til juni. Altså vårmånedene og den første sommermåneden.

Det nye varselet bekrefter værprofet Inge Johansen fra Hadsel tidligere har spådd for Nordland.

– Det er nesten så jeg ikke tør å si det, men det ser det dårlig ut, saJohansen til NRK.no i slutten av janauar.

Han er ivrig med å studere værtegn. Og den dårlige nyheten begrunnet han med at ingen av værtegnene og fenomenene han har forholdt seg til i årevis har slått positivt ut.

Gjennomsnittstemperaturen blir kaldere

I Troms og Finnmark viser sesongvarselet en temperaturstigning på 0,5 til 1°C over normalen, i resten av Sør-Norge er det meldt om 0-0,5 °C over normalen.

Normalen som meterologisk insitutt sammenlikner med er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1961-1990. Denne perioden var noe kjøligere enn de siste tiårene har vært.

Nå viser sesongvarslet at det for den sørlige delen av Nordland og Nord-Trøndelag blir en temperatur som ligger på normalen eller litt under.

Under kan du lære hvordan værprofeten fra Vesterålen tolker været:

Værprofet Inge Johansen fra Hadsel

SPÅDDE DÅRLIG VÆR: Inge Johansen bruker gamle værtegn for å spå hvordan været blir, og han har ingen god følelse for sommeren. Det får man heller ikke av varselet til Meterologisk insitutt.

Foto: Espen Sem Sørmo / NRK

Den første soldagen:

  • Når sola skinner på den første soldagen, blir det en bra sommer.

– Dette sier noe om året og sommeren der du bor. Her i Vesterålen skinte ikke sola, så det ser dårlig ut nord i fylket. Var det sol smurte de i gamle dager smør på vinduskarmen. Jo mer smøret smeltet i sola og lenger ned det rant, jo bedre sommer ble det. De hadde streker på på vinduskamrene. Denne dagen har også betydning for årets molteår, sier han.

– Og det vil si?

– Det vil si at det ikke blir multer på Andøya i år, sier han.

2. februar Kyndelsmesse

Kyndelsmesse eller Lysmesse. Maria renselsesdag.

– Blir det mildvær på denne dagen, er det et dårlig tegn, sier Johansen.
Mattissmesse 24. februar

– Er dagen kald ble været snart varmere. Er dagen varm ble det kaldt.
12. mars St. Gregorius messe

– Kom kråka tilbake til fjellbygdene den dagen så ble det tidlig vår. Er det sunnanvind og det drypper av takene kan en vente godt år. Dette er tjeldkommardagen, da tjelden kommer tilbake. Men den fuglen som sitter på primstaven er ei due, som Paven Gregorius den store hadde som attributt, sier han.

Vår frumesse den den 25.mars

Så lenge bekkene rant før Mariamesse, så lenge skulle de stå stille av frost etterpå. Som været var om natten, slik skulle det være i tre uker etterpå, står det skrevet.

– Denne dagen er også kjent som den Store brennevinsdagen. Men det er også en dag som kan si noe om somemren, sier Johansen.

Spådde en dårlig sommer i fjor

14. april i fjor spådde værpofeten fra Vesterålen at fjorårets sommer skulle bli regntung og kjølig - og det ble den jo.

– Da ble månen tent i sørvest. Det gjør den ikke i år, ifølge almanakken. Det er et godt tegn. Kanskje er det håp om en god sommer likevel, sier Johansen, og oppfordrer folk til selv å følge med på værtegnene.

Inge Johansen værprofet fra Hadsel

FØLG MED: Inge Johansen fra Vesterålen synes det er artig å følge med på værtegn, og anbefaler folk til å prøve selv.

Foto: Espen Sem Sørmo / NRK