Hopp til innhold

Unge lovbrytere dømt til ny straffeordning

Hundrevis av ungdommer under 18 år er blitt dømt eller ilagt såkalt ungdomsstraff- eller behandling etter at ordningen ble innført 1. juli i fjor. Det gir mange fordeler, mener konfliktrådsleder.

Konfliktrådet i Nord-Trøndelag

Ungdomsstraff brukes ved lovbrudd man ellers ville fått fengsel for, mens oppfølgingen brukes for mindre alvorlige lovbrudd.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Det viser tall fra Konfliktrådet, som har ansvar for gjennomføringen av straffeordningen. Mens 36 er dømt til ungdomsstraff, har 203 unge lovbrytere fått såkalt ungdomsoppfølging.

I Midtre Hålogaland har seks ungdommer mellom 15 og 18 år fått såkalt ungdomsoppfølging.

– Det er veldig bra at så mange har fått tilbudet når de først har gjort en kriminell handling. Tallet er kanskje høyere enn vi forventet. Samtidig er det flere saker inne til vurdering, og vi forventer at det vil bli flere. Potensialet er stort, forteller konfliktrådsleder i Midtre Hålogaland, Vegard Johansen.

Får mulighet til å endre livet

Ungdomsstraff brukes ved lovbrudd man ellers ville fått fengsel for, mens oppfølgingen brukes for mindre alvorlige lovbrudd.

konfliktrådsleder Midtre Hålogaland Vegard Johansen

Konfliktrådsleder i Midtre Hålogaland, Vegard Johansen, sier det er flere fordeler ved den nye ordningen.

Foto: Privat

Hensikten med de nye straffeformene, er å unngå å sende ungdommer i fengsel og i stedet prøve å hjelpe dem tilbake på rett kurs.

– Den aller største fordelen er at ungdommen får mulighet til selv å endre livet sitt. En bot svir bare i pengepungen, mens her har vi anledning til å forebygge videre kriminalitet. Ungdommen samtykker dermed til å gå inn i en avtale for å endre livet sitt, forklarer Johansen.

– Hvilke tilbakemedlinger har dere fått fra dem?

– De er svært motivert. Vi startet for alvor opp i februar, og har ennå ikke hatt noen brudd på avtalen. Vi får også positive tilbakemeldinger fra foreldre og personer i kretsen rundt ungdommene.

Må møte offeret

Ungdommene må møte ofrene for lovbruddet og høre om følgene av det de har gjort. Deretter settes det opp en plan med krav om for eksempel skolegang og behandling, samt sosial kontroll som innetider og oppholdssteder.

Om planen blir brutt, kan den unge sendes tilbake til domstolen og dømmes til fengsel i stedet.

– Det som også er så spesielt med denne ordningen er at offeret får en helt annen mulighet til gjenoppreisning gjennom å møte gjerningspersonen. Dermed kan vedkommende få et svar, og også gjenopprettet skaden. Det er en vinn-vinn situasjon for alle, påpeker konfliktrådslederen i Midtre Hålogaland.

Foreløpig er ingen i Midtre Hålogaland dømt til såkalt ungdomsstraff.

– Det er en veldig alvorlig reaksjonsform, og fordrer at du har gjort en handling som tilsvarer fengselsstraff. Vi har ikke hatt så alvorlige saker hos oss ennå, sier Johansen, og påpeker at det kan komme ettersom flere saker er til vurdering.

På landsbasis er det er ansatt 30 ungdomskoordinatorer ved de 22 konfliktrådene som skal følge opp ungdommene.