– Brukte regnskogtømmer på nytt miljøfyrtårn

Regnskogfondet reagerer kraftig på bruken av omstridt treverk i Private Barnehagers Landsforbunds (PBL) bygg – som markedsføres som et som miljøfyrtårn.

– Folk vet ikke hva en tropisk skog er. Ett tre er et helt univers, hvor de kan finnes arter som ikke finnes noe annet sted, sier leder Dag Hareide i Regnskogfondet.

En undersøkelse gjort av Regnskogfondet, viser at omstridt tømmer fra regnskogen i Sentral-Afrika er brukt i 68 nye bygg over hele landet siden 2005. I halvparten av tilfellene er det brukt en truet tresort.

Norge flinkest i klassen

– Norge er ledende i Europa på å si nei til tropisk tømmer, så dette er en glipp. Her må byggherrer, arkitekter, importører og entreprenører skjerpe seg, sier Hareide.

Det er treslaget «ayous» som pryder deler av det nye bygget i Private Barnehagers Landsforbund. Tresorten var tidligere merket som bærekraftig, men ifølge Regnskogfondet er sertifiseringen senere blitt trukket tilbake.

• Les også: Tropisk tømmer på Barcode-byggene

– Tresorten er ikke truet, men etisk omstridt, fordi det ikke kommer fra plantasjer, sier Dag Hareide.

• Les også: Tropiske treslag – her finner du oversikten

– Ukjent for oss

Entreprenøren Gunvald Johansen Bygg sier til NRK at de ikke visste ikke hvor treverket kom fra. Til sammen er det brukt om lag en kubikkmeter finér fra treslaget ayous.

Daglig leder Jørn Vidar Johansen lover å skjerpe rutinene.

– Vi skal gjøre det vi kan for å unngå dette i framtiden. Men vi kan ikke garantere noe. Men vi kover å kontrollere dette bedre, slik at regnskogprodukter ikke blir en del av våre bygg, sier han til NRK.no.

PBL: – Ukjent for oss

Også de ferske beboerne er forundret. I september i fjor var leder Arild Olsen i Private Barnehagers Landsforbund med å klippe snoren for bygget, som skal være et miljøfyrtårn.

– Dette er helt ukjent for oss. Vi har ikke bestilt treverk. Det er uheldig hvis det er brukt. For det første er vi veldig overrasket. Dernest beklager vi at det er brukt tropisk trevirke på bygget. Det var ikke meningen det skulle være trevirke i platene på bygget i det hele tatt.

Ifølge Dag Hareide i regnskogfondet er det vanskelig å sikre at tømmer kommer fra bærekraftig produksjon.

– Ayous kommer fra verdens nest største regnskog etter Amazonas, og ikke fra plantasjer, hevder han.

Illegal hogst

Det er fullt lovlig å importere tropisk tømmer til Norge. Men tømmeret er etisk omstridt.

– Derfor er vi avhengig av bevisste mennesker. Mange skjønner nå at det sikreste er å ikke importere tømmer. Dagens sertifiseringsordninger ikke er gode nok. Ifølge Interpol er 40 til 90 prosent av all hogst i Kongo-bassenget illegal. I tillegg er det mye korrupsjon i disse landene. Da er det vanskelig å få til en god sertifisering, sier Hareide.

Ifølge Regnskogfondet er det kun ett norsk selskap som importerer tropisk tømmer.

– Det er selskapet Canvas som har solgt dette treverket. Materialet kommer fra spanske Prodema. Kanvas sier det er et bra produkt, men de tar imidlertid feil, hevder Hareide.

Importøren: – Har sertifikat i orden

Daglig leder og byggteknisk konsulent Janniche Dyrø i Canvas avviser påstandene fra Regnskogfondet.

– Det stemmer ikke at sertifiseringen er trukket tilbake. Produktet har hele tiden vært PEFC sertifisert. Det tropiske trevirket vi bruker i finerplatene har nå i tillegg FSC-godkjenning. Dette betyr at trevirket hele tiden har stammet fra lovlige og ikke-kontroversielle leverandører. Det skal også kunne spores tilbake til hogst-feltene, sier hun til NRK.no.

Fasaden på PBL-bygget er dekket med 730 kvadratmeter plater, som består av 85 prosent finsk papir.

– Bare åtte prosent er tropisk treverk, totalt 1,3 m³. Det er mindre tropisk trevirke på PBL-fasaden enn i et terrassemøblement, sier Dyrø.

Hun mener det blir feil å stanse all import av tropisk trevirke.

– Det er viktig å støtte opp om de som faktisk driver bærekraftig, spesielt fordi vi i Norge har vilje og mulighet til dette, sier Janniche Dyrø.

Nulltoleranse

Det er forbudt å bruke tropisk tømmer på statlige bygg i Norge. Flere norske kommuner har nulltoleranse, blant annet Tromsø. Noen av entreprenørene har også innført nulltoleranse selv. Det er en uheldig utvikling, ifølge Canvas.

– Norge må bruke våre markedskrefter til å påse at sertifiseringene og overvåkingen av disse blir forbedret. Vi ønsker at det blir så bra at også Regnskogfondet kan akseptere sertifiseringsordningene, og at de på sin side påvirker politisk til å dra i samme retning. Vi er redde for at situasjonen bare vil forverre seg dersom vi nekter å kjøpe disse tresortene også av dem som er engasjert i en ansvarlig og bærekraftig måte, sier Janniche Dyrø til NRK.no.

– Unngå regnskogtømmer

Jakten på tropisk tømmer er den største trusselen mot regnskogen. En statusrapport fra FN i 2010 viser at opptil 90 prosent av tømmeret i tropiske land er ulovlig hugget. I mange regnskogland er mesteparten av tømmerhogsten veldig ødeleggende for både folk og miljø.

– Inntil det finnes en god sertifiseringsordning som garanterer at det er bærekraftige produkter som ikke ødelegger regnskog, anbefaler vi alle å unngå tropisk tømmer.

Hareide ser ikke bort fra at treverket som pryder PBLs nye signalbygg i Bodø har bidratt til å ødelegge regnskog i Sentral-Afrika.

– Vi følger nøye med i Kongo-bassenget, og vet at regnskogen der er i stor fare. Det ødelegges fire fotballbaner i sekundet. Når disse trærne først hugges, tar man ikke bare et enkelt tre, men store områder. Dette har trolig ført til ødeleggelse av regnskog, sier han til NRK.no.

• Les også: Bruker regnskogtømmer til å bygge folkemuseum
• Les også: – Norge bruker mer penger på å ødelegge enn å redde regnskogen