Kurdiske Newzad (20) prøvde flere ganger å ta livet sitt. Forrige fredag lyktes han

– Jeg kjenner mange som har fått endelig avslag og som blir sittende på asylmottak. Ventetida blir lang og tung, og det tar på psykisk, sier Armando til NRK.no.

Fredag i forrige uke tok 20 år gamle Newzad fra Irak sitt eget liv ute i skogen like ved Rognan Mottakssenter i nordlandskommunen Saltdal.

Han var en av over 40 beboere ved mottaket med endelig avslag på asylsøknaden og ei svært usikker framtid.

Dødsfallet har gått sterkt inn på både ansatte og beboerne på mottaket.

– Det preger oss alle sammen. Det er veldig trist. Våre tanker går til Newzads familie og de beboerne som har hatt mest kontakt med ham, sier mottaksleder Anita Paulsen ved asylmottaket på Rognan til NRK.no.

18 dødsfall så langt i år

Newzad ble den 18 asylsøkeren som har mistet livet på norske mottak i år. Men ingen vet hvor mange av dem som har tatt livet sitt. Noen mil unna i Bodø er det kurdiske miljøet frustrert over at hjelpen kom for sent.

– Det var veldig trist det som skjedde. Han hadde slitt lenge med hodet, og prøvd flere ganger å ta livet sitt. Han ba flere ganger om hjelp, men ble ofte overlatt til seg selv, noe han ikke burde, sier kurderen Alex Armando, som kjente Newzad godt.

Ifølge vennen var Newzad lagt inn på sykehus, men fikk lov å reise hjem til Rognan.

– Mange klikker

Armando kjenner mange asylsøkere som blir sittende på mottak etter at de har fått avslag på asylsøknaden sin.

– Mange kan klikke om de ikke får hjelp. Problemet er at man må vente for lenge slik det fungerer i dag. Saksbehandlingstiden bør ned så at man får raskere svar samtidig som de som får avslag må få hjelp til å sendes raskere ut, mener han.

På Rognan ønsker ikke mottaksledelsen å kommentere dødsfallet nærmere – men for leder Anita Paulsen er bekymringen at stadig flere blir sittende lenge på mottak med endelig avslag.

– De oppholder seg ulovlig i Norge. Derfor bør det skje noe når det gjelder ventetiden for uttransporteringen. Den går ikke raskt nok i dag, sier hun til NRK.no.

NOAS bekymret

Også norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er bekymret for den helsemessige oppfølging av asylsøkere som blir sittende på mottakene.

– Det er opplagt at det er en belastning å vente så lenge. Mange av disse har rømt fra veldig vanskelige situasjoner. Noen av dem har traumatiske opplevelser. Det å bo tett oppå hverandre når du kommer fra helt forskjellige kulturer, i bygninger som definitivt ikke er bygd for dette formålet, kan fort skape spenninger. Det å ikke kunne jobbe eller utøve andre aktiviteter, blir en ekstra belastning for folk som sliter i utgangspunktet, sier generalsekretær Ann-Margrit Austenå i NOAS.

I Bodø håper også vennene til Newzad at situasjon for asylsøkerne på mottak med psykiske problemer blir bedre, før det går galt igjen.

– Jeg kjenner mange unge menn både i Bodø og i Saltdal som framstår som friske, men som fort kan klikke. UDI bør jobbe sammen for å finne gode løsninger for disse unge mennene. Det er ikke bare bra for dem, men også for den norske befolkningen, sier Alex Armando.

Har seg selv å takke for lang ventetid

Når asylsøkerne får avslag må de vente ofte mange år før de blir transportert ut av landet. Ifølge politiet har asylsøkerne seg selv å takk dersom de må sitte i mottakene å vente.

– Når det siste negative vedtaket om avslaget er meddelt får de en utreisefrist på en måned. Da har man muligheten til å reise frivillig og motta en pengesum. Dersom det ikke skjer, er det politiets rolle å føre disse personene ut av landet, sier politioverbetjent Harald Jacobsen, som er sjef for Utlendingsenheten ved Salten politidistrikt.

Utfordringen til politiet er at ikke kan være sikker på identiteten til disse menneskene.

– Vi skal ha dem verifisert og akseptert av hjemlandet før de kan returneres, og det kan ofte ta svært lang tid dersom disse personene ikke samarbeider med politiet for å framskaffe identifikasjonspapirer. Da må vi gå andre veier og andre kanaler, og dette tar også tid, sier Jacobsen.

At ventetiden kan bli lang og tung for dem som venter, er godt kjent hos politiet.

– Den frustrasjonen kan jeg forstå. Men samtidig er det vanskelig for oss å forstå at de ikke da samarbeider med oss og framlegger sin virkelige identitet, sier Jacobsen.

Politiet bruker i dag store ressurser både lokalt og sentralt i utlendingsenheten på å framskaffe identitetsdokumenter.

• Les også: Dødsraten øker på asylmottak

Dødsraten øker

I årets ni første måneder har det vært 18 dødsfall i norske asylmottak.

Ifølge tall fra UDI har antallet beboere på norske mottak gått ned fra 20.000 i 2009 til 15.700 i 2011. I samme tidsrom har antall dødsfall ved mottakene gått opp. I

Selvmord, barneulykker og drap er blant dødsårsakene, ifølge UDI.