Hopp til innhold

Dødsraten øker på asylmottak

Selv om antall beboere ved norske asylmottak de siste tre årene har gått ned, har antallet dødsfall gått opp, viser ny statistikk. Trine Skei Grande (V) reagerer på økningen og krever tiltak.

Pasadis i Bergen

En person ble drept ved asylmottaket på Paradis i Bergen tirsdag.

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

Senest på tirsdag 22. mai ble en somalisk asylsøker knivstukket og drept på asylmottaket Paradis utenfor Bergen.

Stadig flere asylsøkere dør i asylmottakene mens de venter på behandling av sine søknader, viser ny statistikk som nyhetsmagasinet Ny Tid har fått fra Justisdepartementet.

I løpet av de første fem månedene i 2012 har 10 mennesker som bor på asylmottak mistet livet – på seks år har totalt 83 personer mistet livet på mottak. Men dette er et minimumstall, ettersom man har talt kun registrerte dødsfall hos sentrale myndigheter.

– Får ikke god nok oppfølging

En rekke av dem som tar sitt eget liv, skal i forkant ha fått avslag på asylsøknaden, viser dokumentene Ny Tid har undersøkt. Asylsøkerne skal ha ventet flere år på å få svar som ofte viser seg å bli avslag. I tillegg til selvmord er barneulykker og drap blant dødsårsakene.

I fjor døde rekordmange 20 asylsøkere på norske mottak, en dobling fra året før. Dette til tross for at antallet beboere på norske mottak gikk ned fra 20.000 i 2009 til 15.700 i 2011.

Trine Skei Grande

Leder i Venstre, Trine Skei Grande ber Justisdepartementet om å gjøre mer for å sikre asylsøkere.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Leder i Venstre, Trine Skei Grande, reagerer på økningen i dødsfall.

– Det er ikke god nok oppfølging på fysisk eller psykisk helse for personer på asylmottak, sier Trine Skei Grande til NRK.no.

– Hva mener du norske myndigheter i tilfelle bør gjøre?

– For det første bør mottakene bli mindre og helsetilbudet bedre – både for de som venter på å få søknaden behandlet, og for de som har fått avslag. For det andre må folk få mulighet til å jobbe, sier Grande.

Mangler statistikk

Utlendingsdirektoratet (UDI) registrerer ikke dødsårsakene ved asylmottak av «personvernmessige hensyn». De får informasjon om antall selvmord, drap og ulykker, men sletter informasjonen etterpå.

UDI sier de ikke har anledning til å registrere slike opplysninger i sitt datasystem.

– Årsaken er at dette er personsensitive helseopplysninger som vi ikke har lov til å registrere. Derfor kan vi heller ikke hente ut statistikk, sier Gry Aalde, avdelingsdirektør i Region- og mottaksavdelingen i UDI til Ny Tid.

– UDI og mottakene får heller ikke fullstendig informasjon om de enkelte tilfellene, dels fordi vi ikke har tilgang til helseopplysninger, og dels fordi det er helsemyndigheter og politi som «eier» opplysninger om selvmord, sier Aalde.

Heller ikke i det nasjonale dødsårsaksregisteret finnes det noen oversikt over årsaken til dødsfall ved Norges 116 asylmottak. Norsk Folkehelseinstitutt forklarer dette med at asylsøkere ikke har noe personnummer, og dermed faller utenfor statistikken.

– I Norge omfatter dødsårsaksstatistikk dødsfall blant bosatte borgere i landet. Det innebærer at man må benytte andre kilder enn offisielle dødsårsaksregistre, sier Finn Gjertsen ved avdeling for Norsk Folkehjelpsinstitutt.

– Får ingen begrunnelse fra Justisdepartementet

Nå ber Venstre-lederen Justisdepartementet om å gjøre noe for å sikre de som søker asyl i Norge.

– Hva tenker du om at 83 personer har mistet livet på asylmottak siden 2006?

– Dette stemmer overens med mange av signalene vi har fått fra folk som jobber med asylsøkere.

– Hva slags respons får du fra Justisdepartementet?

– De avviser det og sier det ikke er aktuelt med en kartlegging. Jeg får ikke noe begrunnelse for dette. Jeg er selvsagt uenig. Jeg mener det er veldig aktuelt å kartlegge følgene man får av politikken man fører, sier Grande.

Justisdepartementet: Ikke høy dødsrate

83 døde på norske asylmottak er ikke nok til at Justisdepartementets politiske ledelse ønsker å uttale seg.

– Det er ikke naturlig for politikerne å kommentere spørsmålene, da dette er ren faktainformasjonm, sier kommunikasjonsrådgiver i Justis og beredskapsdepartementet Tonje Torsgard til Ny Tid.

Torsgard sier til avisen at antallet døde ikke er høyt, og at det beror på tilfeldigheter.

– Statistikken over antall personer som dør mens de bor på asylmottak, viser at antallet varierer fra år til år. Dette antar vi beror på tilfeldigheter. Generelt kan vi anta at antallet som dør vil avhenge av antall beboere totalt sett i mottak og sammensetningen av beboere - alder, helsetilstand. Til illustrasjon var det i 2007 totalt cirka 7600 beboere i mottak, mens det var i overkant av 15. 700 i 2011. Sett i forhold til befolkningen ellers er ikke denne dødsraten høy, sier Torsfard.

AKTUELT NÅ