Gulv skal moppes, klær skal vaskes, skap skal ryddes, brødskiver smøres. Det skal pyntes til høytid og fest – også på sykehjem.
Hvor mye gjør egentlig sykepleiere av slike ting i løpet av et år?
Fagsykepleier Synnøve Johansen ville finne det ut og kartla derfor arbeidsdagen til de ansatte ved to sykehjem i Bodø.
Svaret hun fant var at sykepleierne gjør altfor mye av disse oppgavene.
– Bortimot 75 prosent sier at de ofte eller nokså ofte gjør oppgaver som ikke er sykepleierrelatert. Altså som å moppe gulv, vaske klær, smøre på brødskiva.
Mangler 7000 sykepleiere
Johansen tar imot NRK på Vollsletta sykehjem, som har 24 beboere.
Her er de allerede i gang med å ordne på turnusen slik at sykepleierne får bedre tid til å ta seg av de sykepleierfaglige oppgavene.
Nav har anslått at det mangler rundt 7000 sykepleiere her i landet.
– Vi er ikke like mange sykepleiere nå i turnus som ved oppstarten av sykehjemmet i 2004, sier Johansen.
Det kalles gjerne «Johansens metode» og ble nylig presentert i fagtidsskriftet
.– Det som driver meg er at jeg vil det beste for pasienten. Og da må vi utnytte de ansattes ressurser og det de kan på best mulig måte. De huslige oppgavene må bort fra sykepleierne, de tar for mye tid, sier Johansen.
Anonym spørreundersøkelse
Da Johansen starta prosjektet for et par år siden fikk hun med seg sjefen sin, virksomhetsleder Vidar Øyen. De to kartla først grundig hva hver enkelt gjorde på jobb via en anonym spørreundersøkelse.
Mistanken de hadde ble bekrefta:
Både sykepleiere og helsefagarbeidere gjorde mange oppgaver de ikke trengte utdanninga si til for å klare.
Med stadig flere eldre med sammensatte diagnoser er det ekstra viktig at sykepleierne har tid til det de egentlig skal gjøre, mener Johansen.
– Sykepleieren må ha tid til å bli kjent med pasienten for å finne ut hvilken pleie de trenger.
– Fint å ha dem i bakgrunnen
I avdelinga på Vollsletta er også de som ikke er sykepleiere positive til ny turnus, der sykepleieren går på toppen av de andre.
– Jeg synes det er en veldig god ide. Da får du frigjort ressurser til sykepleierne slik at de kan komme å hjelpe til. Du kan ringe dem uten å være redd for at de er opptatt inne i avdelinga, sier miljøterapeut Mona Eltoft.
Helsefagarbeider Viktoria Alstad Henriksen er enig:
– Det er fint å ha dem i bakgrunnen, sånn at vi kan ringe når det er noe.
Og sykepleierne er fornøyd med å få bedre tid til oppgaver som medisinering og helsefaglige vurderinger.
– Vi forsøker å få til at sykepleierne går på topp, og at de gjør det de har utdanning til. Da har de andre ansatte noen å spørre til råds, spørre om veiledning og få assistanse hos, sier Johansen.
KS: – Kan overføres til andre kommuner
I kommunenes organisasjon KS har de allerede et prosjekt på gang for å se på oppgavefordelinga f.eks. sykehjemmene.
De har dratt inn Johansens metode i prosjektet Tørn, og skal bruke den i åtte kommuner rundt omkring i landet, inkludert Bodø. I KS er de glad for arbeidet som er gjort i Bodø.
– En ting er at vi skal rekruttere flere sykepleiere, men noe som er vel så viktig er å beholde dem. Det tror jeg vi gjør ved at de får brukt det de er utdanna til, sier seniorrådgiver Hanne Mensner Lerstang.
Og hun legger til:
– Jeg tenker at det som Synnøve har gjort i Bodø kommune kan overføres til kanskje alle kommuner i landet.
Vil ha flere assistenter i jobb
Koronapandemien har forsinka arbeidet med å få spredt og brukt resultatene fra undersøkelsen, forklarer fagsykepleier Johansen. Målet er å få til et pilotprosjekt.
– Vi ønsker å få prøvd ut i praksis det vi fant i prosjektet vårt. Det er å bygge ut assistentrollen og la sykepleierne jobbe bare som sykepleiere.