Stort frafall ved små høgskoler

Nesten halvparten av de som planla å fullføre sine studier ved Høgskolen i Nesna i fjor gjorde det ikke.

Og de nye tallene overrasker ikke kunnskapsdepartementet.

– Det bekrefter noe vi allerede vet, nemlig at ved små høgskoler kan en del fagmiljøer være sårbare og det gir seg nok også utslag på gjennomføringsevnen til studentene, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve.

En fersk tilstandsrapport viser at flere av de mindre høgskolene sliter med at studenter slutter. Med sine omlag 1000 studenter er Høgskolen i Nesna den som mister flest, ifølge rapporten.

Nesten halvparten av studentene som planla å fullføre sine studier der i fjor gjorde ikke det. Men rekotor ved skolen, Helge O. Larsen mener ikke dette skyldes at de er små og skylder på feilaktige tall.

– Undersøkelsen er misvisende fordi det tallet fremkommer på bakgrunn av at vi har for dårlig datakvalitet, og det er bare å beklage, sier Helge O. Larsen.

Bergen ligger høyest

Men det er ikke bare i Nesna tallene viser frafall. Blant de høgskolene der færrest fullfører er også Ålesund, Sogn og Fjordane og Molde. Alle er høgskoler med under 3500 studenter.

Høgskolen som rangerer høyest på statistikken er Bergen der over 90 prosent av studentene fullfører. Flere av studentene ved Høgskolen i Bergen mener de studerer ved en god skole.

– Det er en veldig god skole og kanskje lærerne er flinke, svarer en av elevene.

Statssekretær Kyrre Lekve tror forklaringen på at enkelte høgskoler gjør det bedre enn andre er enkel.

– Jeg tror det handler om at de har brede og gode fagmiljøer som er i stand til å gi oppfølging til den enkelte student. Og det tror vi er nøkkelen for å få til en god gjennomføring.

– Betyr det at dere nå vil vurdere framtiden til flere av de mindre høgskolene?

– Foreløpig mener vi at den beste vegen å gå er å få til et fruktbart samarbeid, en god arbeidsdeling og konsentrasjon av fag, mellom høgskoler og høgskoler og universiteter, sier Lekve.

God undervisning er sentralt

For på den måten kan de små høgskolene drive mest med det de er best på og overlate en del andre ting til andre, mener Lekve. Han ønsker sterkere faglige miljøer.

– Jeg tror det kommer til å være omtrent like mange undervisningssteder, men det er ikke sikkert de skal bestå akkurat som de gjør idag. Det viktigste er at det er god undervisning og forskning på de forskjellige lærestedene og så får man komme tilbake til hva organisasjonsformen blir til slutt.

Nedleggelsene kommer

Nå er det på tide å gå hardere til verks, mener Steinar Stjernø som ledet et utvalg som allerede for to år siden foreslo å legge ned flere mindre høgskoler.

– Etter vår mening og vår analyse vil dette behovet bli enda større i årene etter 2015, hvor ungdomskullene blir mindre igjen, sier Stjernø.