Vil ha færre fiskere som tjener mer

Fiskeri- og kystdepartementet vil la kystfiskerne kjøpe flere kvoter. Det vil si at eieren av en fiskebåt kan kjøpe en annen båt, overføre kvotene til sin egen båt og ta den andre båten ut av drift. Forslaget gjelder båter over elleve meter, som deles mellom de over og de under femten meter.

– Deler av kystflåten har slitt, og vi gir dem nå mulighet til å samle flere kvoter på en båt for å bedre lønnsomheten. De får også en valgmulighet til å samle forskjellige kvoter på samme båt, enten mer torsk eller mer makrell og sild, sier Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen.

Grunnen til at fiskebåter under denne størrelsen ikke er tatt med er at de er en stor gruppe med forskjellige behov. Fiskeri- og kystdepartementet vil fortsette å se nærmere på kvotetilgang og lønnsomhet for disse båtene.

Fornøyde fiskere

En annen viktig side med meldingen er at fiskerne vil få større valgfrihet til å velge hva de vil fiske selv. Norges Fiskarlag, landets største organisasjon for fiskere, er godt fornøyd med meldingen.

– Vi har fått oppfylt ønskelista vår fullt og helt. Vi har ønsket større valgfrihet, og det får vi nå. Det blir mulig å spesialisere seg mer på enten torske- eller pelagiskfiske, sier Reidar Nilsen, formann i Norges Fiskarlag.

Han utelukker imidlertid ikke at fiskerne i fremtiden kan ønske seg enda mer frihet til spesialisering.

– Det kan godt være at mange vil ønske seg enda mer valgfrihet. Om vi tenker på nye båter så er det jo billigere å produsere en båt som er bygget enten bare for torskefiske eller bare pelagiskfiske enn en som er bygget for begge deler, sier Nilsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Ikke alle er fornøyd

Arne Pedersen, leder i Kystfiskarlaget er ikke like fornøyd som Nilsen i Fiskarlaget. Han mener meldingen har store svakheter.

– I regjeringens Sjømatmelding står det at man ønsker å ha bedre kvalitet på fisken, og det gjør man ikke med færre og større båter, sier Pedersen.

Han mener store båter er i ferd med å ødelegge Norges rykte for god sjømat.

– Den store strukturerte flåten leverer så mye dårlig fisk at de er i ferd med å ødelegge ryktet til norsk sjømat, sier Pedersen videre.

Reidar Nilsen i Fiskarlaget er helt uenig.

– Arne Pedersen farer med reinspikka tøv. Det er forskjell i kvaliteten på fisken man får fra forskjellige båter, men det har ingen ting med størrelsen på båten å gjøre. Om du trekker opp 100 eller 200 tonn har ikke noe å si for hvor bra fisken du leverer er, sier Nilsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Ikke færre sysselsatte

Nilsen mener færre båter ikke vil bety færre som jobber ombord på båtene.

– Som annen maritim næring jobber folk i skift. Det vil si at du kan ha to mannskap som går skift, når båten kommer til land vil et annet mannskap gå ut med båten mens det første mannskapet går i land og har fri, sier han.

Arne Pedersen er bekymret for fiskemottakene.

– Dette kan føre til nedleggelse av fiskemottak, og særlig de mindre mottakene er sårbare. Jo færre båter det er, jo færre mottak behøves. I prinsippet kunne man jo bare ha et mottak, sier Pedersen.

Reidar Nilsen i Fiskarlaget tror ikke det vil bli flere mottak enn det er i dag som følge av endringen, men også han er bekymret for fiskeindustrien på land.

– Jeg mener vi trenger de fiskemottakene vi har nå. Jeg er bekymret for de lave prisene på villfisk, men jeg er faktisk aller mest bekymret for hvordan det går med fiskeindustrien på land, både mottak og foredling. Det gjelder særlig i Nord-Norge, sier Nilsen.