Både skolen og språket holdt på å forsvinne – i dag er elevtallet femdoblet

Femteklassingene Ida Kjønnås Øyen og Hanne Martinsen Lifjell deler rom på internatet på Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal sør i Nordland.

Sammen med nær 150 andre elever er de på språksamling seks uker i året for å lære samisk språk og få kunnskap om samisk kultur og tradisjon.

– Det beste er å bli kjent med nye folk. Og få nye venner, forteller jentene.

For seks år siden var det bare 35 elever her.

Anslagsvis finnes det i dag rundt 300 sørsamer i Sverige og 300 i Norge, hvorav halvparten snakker språket.

Sørsamisk språk var klassifisert som utrydningstruet av FN.

Likevel ville den borgerlige regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen, legge ned Sameskolen for Midt-Norge.

En knallhard kamp startet og i 12. time klarte sørsamene å redde skolen fra å bli lagt ned.

I dag er elevtallet ved skolen femdoblet. Og med 31 ansatte er Sørsamisk kunnskapspark er i dag den største vekstbedriften i kommunen.

Senterleder Steinar Hanem forteller om en eksplosiv utvikling. Årsaken til økningen er at skolen favner om et mye større område enn tidligere.

– Regjeringen har startet en drapsprosess mot det sørsamiske språket

– Mens det tidligere var elever fra nærområdet, har vi nå barn og ungdom fra nær 60 kommuner. Fra Oslo og Viken i sør, til Stavanger og Stad i vest til Finnmark og Tromsø i nord.

Sørsamisk Kunnskapspark tilbyr fjernundervisning og språksamlinger for elever fra hele Norge. 

Pedagogisk leder Charlotta Gaebpien-Njaita forteller at det sørsamiske språket er en rød tråd gjennom alle aktiviteter på skolen.

Denne høsten har elevene lært hvordan man tilbereder skinn. Det står også sløyd på timeplanen, hvor elvene har laget en skje i tre.

Undervisningen foregår også utendørs, hvor elevene fisker, går på ski, lager bål og seter rypesnarer.

– Gjennom de ulike aktivitetene har man noe å snakke om. Elevene får et ordforråd. Hva heter de ulike gjenstandene og hva brukes de til, forteller Gaebpien-Njaita.

Det jobbes også med samisk identitet. For det er ikke uvanlig at elevene som kommer til Hattfjelldal har dårlig selvtillit.

– Mange er usikre i sin identitet og sin kulturarv. For eksempel kan Samenes nasjonaldag 6. februar være vanskelig for noen i en vanlig skolehverdag. Da hentes disse elevene fram. Det er ikke så enkelt for en 12-åring å skulle fortelle alt de vet om samisk kultur.

– Det vi legger vekt på er at skolen skal være et fristed. Mange ungdommer forteller at det er godt å komme hit fordi da kan de være den de er.

Såråket ikke lenger truet

Charlotta Gaebpien-Njaita synes hun har verdens beste arbeidsplass.

– Det er mye stolthet. Sørsamisk språk var utrydningstruet. Vi ser at den jobben vi gjør har gitt resultater. Statusen i dag er at sørsamisk ikke lenger er definert som et utrydningstruet språk. Flere elever bruker samisk hjemme, det er ikke bare et skolespråk.

Også Steinar Hanem er fornøyd med det skolen har fått til så langt. Nå håper han skolen er trygg.

– Hvor trygt noe er i dagens samfunn, vet vi ikke. Men i dag er det tverrpolitisk enighet om at skolen skal satses på. Jeg ser helt klart behovet for en slik virksomhet i framtiden.

Nå planlegges et nytt skolebygg på 1000 kvadratmeter.

– Vi håper på et stort skolebygg, med plass til masse aktiviteter rundt bygget.