Det er Kystverket som har ansvaret for restaureringsarbeidet på fyret som ligger utenfor Røst.
Fyret ble bygget i 1887 og automatisert og avfolket i 1978. Siden da har forfallet satt sitt sterke preg på bygningsmassen der ute. Fyranlegget er fredet, og de siste to årene har det vært satt av penger for å restaurere det for så å ta det i bruk igjen.
– Hvis det er ideer og tanker om hvordan man kan ta disse bygningene i bruk, så er vi åpen for det. Det sier senioringeniør Atle Rønning i Kystverket.
Omfattende arbeid
I tillegg til selve fyrtårnet er det to bolighus, fjøs, uthus, naust, maskinrom og andre små bygninger. Det er et omfattende arbeid med å sette i stand alle husene der ute.
Nå er fyrbetjentboligen ferdigrestaurert og snart er også selve fyrtårnet pusset opp, utvendig og innvendig. Neste sommer fortsetter restaureringsarbeider på øvrige bygninger på Skomvær.
Mens det ennå var folk og virksomhet på skomvær bodde det flere familier ute på de værharde holmene. Men det var likevel ingen hindring for å drive med både fiske og landbruk. Skomvær var i sin tid et eget lite samfunn.
Alt av interiør måtte restaureres. Her er badet før og etter renovering.
Foto: Kystverket
Kystverket har så langt brukt mer enn åtte millioner kroner, men fremdeles er det mye som gjenstår.
– Neste år skal vi restaurerer fyrets maskinhus og sikre oljeforsyninga som er til geneeratorene som gir strøm til fyret, sier Rønning.
Når dette arbeidet er gjort er det fyrmesterboligen som står for tur, men det kan ennå ta tid før det arbeidet starter.
Fyrmesterboligen er angrepet av muggsopp og forfallet har kommet langt. Siden husene der ute er fredet, har håndverkerne ikke frie hender i renoveringsarbeider. Husene skal bevare sin opprinnelse. Fyrmesterboligen er også vanskelig å restaurere på grunn av måten huset er bygget på.
Men målet er å ferdigstille hele anlegget og tilrettelegge for at turister skal kunne besøke Skomvær og bo på fyret.
Viden kjent i all tid
Skomvær fyr er et kjent landemerke i Norge, og det har vært til stor inspirasjon for flere kunstnere.
Theodor Kittelsen bodde der i to år fra 1887 til 1889 sammen med sin søster og svoger. Fyret har også gitt navn til flere redningsskøyter og er udødeliggjort gjennom Erik Byes vise «Skomværsvalsen».
Som tidligere nevnt ble fyret automatisert og avfolket i 1978. Men holmen og fyret ytterst i havet har alltid tiltrukket seg mennesker som vil oppleve noe annerledes.
Og nå ser det ut til at Skomvær igjen kan huse gjester som vil oppsøke det ytterste Norge.
I 1996 besøkte NRK Chris Peterson som da hadde bosatt seg på fyret. Se innslaget med ham her.
