Fikk tvangsslaktet 300 dyr – led knusende tap mot Mattilsynet

Bonde Sigmunn Salomonsen fikk ikke medhold i saken mot Mattilsynet, som tvangsslaktet 300 av dyrene hans. – Dette betyr at Mattilsynet får ture fram som de vil, sier bonden.

Sigmunn Salomonsen - siste kveld

Med politiet som bistand aksjonerte Mattilsynet mot gården til Sigmunn Salomonsen i april 2011. Bonden selv ble bortvist mens 300 dyr ble samlet inn og kjørt til slakteriet hvor de ble tvangsslaktet.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Med politiet som bistand aksjonerte Mattilsynet mot gården til Sigmunn Salomonsen i april 2011. Bonden selv ble bortvist mens 300 dyr ble samlet inn og kjørt til slakteriet hvor de ble tvangsslaktet.

Et av hovedpoengene til Mattilsynet var at Salomonsen gjennom flere år har vist manglende forståelse for tilsynets rolle og gjeldene regelverk. Totalt ble 281 sauer og 52 fjørfe fraktet til slakteriet i aksjonen.

Dyrene ble tvangsslaktet, og svært mange av sauene var drektige, men Mattilsynet mente det var nødvendig å avvikle besetningen.

Mattilsynet fornøyde

I oktober gikk bonden til sivilt søksmål mot staten ved Landbruksdepartementet etter at Mattilsynet tvangsavviklet dyreholdet til Salomonsen, og ga bonden forbud mot videre dyrehold.

Salomonsen krevde mer en 17 millioner kroner i erstatning, men ender opp med en regning på rundt 196.000 som staten skal ha betalt i løpet av to uker.

– Vi er fornøyde med frifinnelsen. Ifølge dommen i Lofoten tingrett vurderte mattilsynet helt rett da vi aksjonerte mot bonden og ila ham aktivitetsnekt, sier serniorrådgiver Baard Birkeland i Mattilsynet.

– Maktovergrep

Sigmunn Salomonsen kamp mot det han mener er maktovergrep fra Mattilsynet, ble snudd til et knusende tap i Lofoten tingrett. Sorenskriver Rolf Eidissen gir tilsynet medhold i samtlige vedtak de har fattet i saken – inklusiv aktivitetsnekt for bonden i overskuelig framtid.

Før han tok avgjørelsen om å gå til sak mot Mattilsynet, var han klar over at det kom til å bli vanskelig å vinne fram.

– Likevel er jeg skuffet over at jeg tapte saken. Dette betyr at Mattilsynet får ture fram som de vil. Denne dommen gjør at det vil være vanskelig å drive jordbruk og fiske i framtiden, sier Salomonsen til NRK.no.

Glad for støtte

Han er likevel glad for all støtten han har fått underveis, både fra andre bønder og fra politisk hold.

– Flere politiske partier har vært i kontakt og uttrykt støtte. Flere har sagt at de vil se på dommen etter hvert.

Nå vurderer Sigmunn Salamonsen å reise til Oslo for å snakke med stortingspolitikerne.

– Men jeg vet at det vil koste dyrt å forfølge saken videre, både økonomisk og menneskelig. Men på en måte har jeg lyst å kjempe videre for andre bønder.

Salomonsen er fradømt retten til å ha husdyr, og vurderer å slutte som gårdbruker.

– I framtiden har jeg bare lov til å ha hund og katt, konstaterer Sigmunn Salomonsen overfor NRK.no.

Gyldige vedtak

Mattilsynet har forfalsket bildebevis i sluttrapporten sin, 
det hevder lofotbonden som fikk tvangsavviklet hele bestanden på nesten tre hundre sau før påske. Tilsynet innrømmer at det er skjedd en misforståelse. Den innrømmelsen kom etter at bonden ga NRK sine private videoopptak.

Slik omskrev Mattilsynet sannheten

Rettslig sett var dette en tvist rundt vedtakene om avvikling og aktivitetsnektelse, og det juridiske bakteppet som retten må forholde seg til, handler kun om hvorvidt forvaltningsvedtakene er gyldige og bindende.

Ugyldighet forutsetter at det konstateres enten feil i lovanvendelsen, feil i faktum, saksbehandlingsfeil, eller at vedtaket innebærer myndighetsmisbruk.

Brudd på loven

Retten skriver i dommen: «Faktum påviser særlig mangler ved husdyrrom, for lite plass i forhold til antall dyr, mangler ved tilsyn, mangler ved stell, mangler ved vanning og fôring, mangler i form av unnlatelse ved skade på dyr å tilkalle veterinær, manglende brannvarslingsanlegg og rømningsveier»

På bakgrunn av denne samlede faktumbeskrivelse konstaterer tingretten at det foreligger brudd på dyrevelferdsloven med tilhørende forskrifter i samsvar med hva som er lagt til grunn i vedtaket om avvikling. Mattilsynets rettsanvendelse er derfor riktig.

Ingen saksbehandlingsfeil

Gyldigheten vedtaket avhenger av at Mattilsynet ikke har begått saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på resultatet.

– Saksbehandlingsfeil av denne karakter er ikke påvist. Salomonsen har vært opptatt av at det ikke er tilstrekkelig distanse mellom distriktskontoret og regionkontoret og at begge instanser benytter samme saksbehandlingssystem. På dette grunnlag anføres inhabilitet. Tingretten er ikke enig i dette, skriver dommeren.

Salomonsen har også ment at myndighetsmisbruk er grunnlag for ugyldighet. Dette er heller ikke retten enig i. Saksbehandlingen og vedtakene som Mattilsynet har gjennomført er i tråd med regelverket, og bonden har fått både veiledning og informasjon underveis sies det i dommen.

Aktivitetesnekt

Retten mener det er grunnlag for å konstatere overtredelse av loven, det er ingenting å si på måten de har behandlet saken og det er lovhjemmel for å gi Salomonsen aktivitetsnekt i overskuelig framtid, med mulighet til å søke om ny aktivitetstillatelse om to år.

Retten skriver:« Salomonsens anførsler oppfattes som for det vesentligste å være rettet mot Mattilsynets skjønnsutøvelse. Tingrettens kompetanse til å gripe inn i Mattilsynets skjønnsutøvelse må da bygge på myndighetsmisbruk fra Mattilsynet side» og slikt misbruk av myndighet mener retten det ikke er grunnlag for å konstatere.

Frifinner staten

Staten vant saken fullstendig og saksøker Sigmunn Salomonsen dømmes derfor til å betale sakskostnader til Landbruks- og matdepartementet med kr 195.983, innen to uker fra forkynnelse av dommen.

Slaktet drektige sauer

Like før påske i 2011 gjennomførte Mattilsynet en avvikling av dyreholdet ved en gården til Salomonsen. Totalt ble 281 sauer og 52 fjørfe fraktet til slakteriet. Dyrene ble tvangsslaktet, og svært mange av sauene var drektige, men Mattilsynet mente det var nødvendig å avvikle besetningen.