Kjemper for retten til å være bonde

Med politiet som bistand aksjonerte Mattilsynet mot gården til Sigmunn Salomonsen i april 2011. Bonden selv ble bortvist mens 300 dyr ble samlet inn og kjørt til slakteriet hvor de ble tvangsslaktet.

– Jeg vil påstå at den største dyretragedien i Norge utførte Mattilsynet selv denne dagen. Det ble slaktet 283 sauer rett før lamming. Noen hadde født før Mattilsynet slo til, og andre fødte på slakteriet, sier Sigmunn Salomonsen.

Påstanden fra Salomonsens side er at vedtaket om aktivitetsnekt og nedslaktning av bestanden må kjennes ugyldig. I tillegg la Salomonsen ned krav om erstatning for tap av over 200 sauer, 52 høner, flere geiter, duer og en lama.

– Begge vedtakene bygger på feil i saksbehandingen, uriktige fakta og urimelighet i vedtakets omfang, som igjen kan føre til at vedtaket er ugyldig, sier Sigmunn Salomonsen til NRK.no.

– Ikke så ille

Han bestrider at forholdene på gården var så ille at avvikling var nødvendig.

Et av hovedpoengene til Mattilsynet er at Salomonsen gjennom flere år har vist manglende forståelse for tilsynets rolle og gjeldene regelverk.

– De fleste av dyrene som ble slaktet hadde normal slaktevekt, sa Sigmunn Salomonsens forsvarer Målfrid Ølberg i sitt innledningsforedrag.

– 11 lam ble slaktet på gården, uten at det kommer fram hvorfor. En sau ble avlivet på stedet fordi den var avmagret, men denne sauen hadde nylig fått to lam. Det er mange ting vi må få svar på som ikke kommer fram i rapportene, la hun til.

– En overreaksjon

Salomonsen holder fast ved at vedtaket Mattilsynet var en overreaksjon.

– Nå ser vi at Mattilsynet har sett på historikk i denne saken, det mener vi er feil. Et vedtak om avvikling er en så sterk inngripen at det skal være relll fare for dyrevelferden, sa Ølberg.

I sin forklaring kommer Salomonsen til å være klar på at det var ingen dyr som led hos ham.

– Dermed var avviklingsvedtaket en overreaksjon. Dersom det likevel var noen dyr som ikke hadde det bra – så må likevel vedtaket om aktivitetesnekt vurderes om det var et forholdsmessig inngrep. Matttilsynets mål har vært å stanse Salomonsen som bonde, og ikke dyrevelferden. Han har fått aktivitetsnekt for alle dyr, og det kan umulig være riktig, sa Ølberg.

Fem dager, 16 vitner

Lofoten tingrett har satt av en hel uke til å behandle det som er to forskjellige søksmål fra Salomonsen mot det offentlige. Det er kalt inn 16 vitner i saken. Asle Håvard Miklegard fra Mattilsynets regionkontor i Nordland og Bård Birkeland seniorrådgiver i dyrevelferd fra tilsynets hovedkontor sitter som representanter for de saksøkte.

• Les også: Trekker tilsynet for retten

Erstatningskrav

I det ene søksmålet vil bonden ha omgjort vedtaket om aktivitetsnekt, dersom han vinner fram med dette vil det også bli et spørsmål om erstatningskrav siden han ikke har kunnet drive som bonde siden påsketider 2011.

– Regjeringsadvokaten har uttalt til meg at det ikke er forskjellsbehandling i saker som tilsynet avgjør, men jeg mener helt klart å kunne bevise at forskjellsbehandling finner sted. Det har vært andre, og mer graverende saker i hjemkommunen min, hvor bønder som har vanskjøttet dyrene med store dødsfall i besetningen, likevel får drive med produksjonsdyr etterpå. Dette skal vi komme inn på i løpet av saken, sier Salomonsen til NRK.no.

(artikkelen fortsetter under)

Slaktet drektige sauer

Like før påske i 2011 gjennomførte Mattilsynet en avvikling av dyreholdet ved en gården til Salomonsen. Totalt ble 281 sauer og 52 fjørfe fraktet til slakteriet. Dyrene ble tvangsslaktet, og svært mange av sauene var drektige, men Mattilsynet mente det var nødvendig å avvikle besetningen.

I etterkant av slaktingen har Mattilsynet fått kraftig kritikk for håndteringen av saken. Blant andre Dyrebeskyttelsen i Nordland sier slaktingen var unødvendig og at dyrene heller burde vært omplassert. Det er heller ikke lov til å transportere drektige dyr.

– Forfalsket bildebevis

Bakgrunnen for tvangsslakten var flere pålegg fra tilsynet som ikke var fulgt opp av bonden. Et av bildene i en rapport tilsynet la frem, viste en sau som sto bundet fast i en hall på gården.

I tilsynets rapport ble denne sauen brukt som eksempel på hvordan besetningen ble behandlet av bonden, men nærmere undersøkelser viste at det var tilsynet selv som hadde bundet fast sauen.

Regjeringsadvokaten har også i saken lagt ved bilde av den samme sauen som Mattilsynet selv tjoret fast.

– NRK Nordlands dekning av nettopp dette bildet viser jo at det er Mattilsynet som har gjort dette - hvorfor kommer det nok en gang fram i saksdokumentene, spurte forsvarer Ølberg.

– Det kan ikke jeg svare på, sa regjeringsadvokat Amble.

– Det er jo du som må svare på det, utbrøt Salomonsen fra saksøkerbenken.

I etterkant beklaget Trond Kroken i Mattilsynet at rapporten ble utformet som den ble.

• Les også: – Mattilsynet forfalsket bildebevis

(artikkelen fortsetter under)

Salomonsen hevder Mattilsynet la opp til å stoppe ham på alle måter.

– Det er mange usannheter som skal avdekkes i retten. Dersom jeg hadde følt meg forfulgt av Mattilsynet eller jeg hadde ment at deres framstilling var feil, ville jeg aldri ha gått til sak mot Mattilsynet. Alle vet at det er meget vanskelig å gå til sak mot staten, det er både slitsomt og krevende. Jeg står alene mot tusen mann, sier han.

Mattilsynet ser fram til å møte i Lofoten tingrett 22. oktober. Distriktssjef Trond Kroken vil ikke kommentere kritikken fra Sigmunn Salamonsen i media.

– Det skal bli godt å sette sluttstrek for denne saken, sa distriktssjef Trond Kroken i Mattilsynet i Lofoten til NRK.no i august.

NRK Nordland følger saken i tingretten og kommer med jevnlige oppdateringer.