Så er det limerick-tid igjen

Aldri før har NRK Nordland mottatt så mange limericker fra lytterne og leserne som i fjor. Nå er det på'an igjen...

Julehandel

HURRA FOR FØRJULSTIDA: I år som i fjor inviterer NRK Nordland deg til å skrive julelimericker!

Foto: Anne Heidi Røstad / NRK

Og når vi ser igjennom fjorårets limerickbidrag fra dere skjønner vi fort hva som var den store snakkisen blant nordlendingene i førjulstida: Terra-skandalen! Og det var ikke få av fjorårets limericker som omhandlet skjebnen til de fire nordlandskommunene som gamblet sparepengene sine på råtne amerikanske boliglån. Se bare her:

En slu "Terrarist" i fra sør
var nordpå og solgte no' smør.
Og da var det ferskt.
Før jul ble det herskt!
Nå sitter nok kjøper'n og blør.

(Tore Furuhatt, Hemnesberget)

Og det var flere:

En yngling fra Narvik, kalt "Berra"
satset pengene sine i "Terra".
Men akk, det gikk galt
og det ble så fatalt,
at til jul nå, er konto´n hans sperra !

(Ulf A. Halvorsen i Narvik)

Men også det besværlige nisselivet gikk igjen som tema i fjor.

En fotballtrenar på Skage
fra styret i klubben fekk klage
kontrakten den rauk
av gårde han strauk
no trena han nisselandslaget

(Rønnaug Indregard fra Ankenesstrand)

Nå venter Morgenradioen og nrk.no/nordland på din julelimerick om julas viderverdigeheter. Hver dag i desember fram til julaften trekker vi ut limericker som bli med i morgensendinga. Du sender likericken inn til oss på e-post: eller på faks 75 50 57 55 eller på et postkort til NRK Nordland, 8038 Bodø. Kanskje er det din limerick som kommer med på lufta.

Slik skriver du limerick

Gave

MYK ELLER HARD GAVE: Kan det være en julelimerick i denne pakken da?

Foto: www.colourbox.com

NRK Nordlands fagmann på limericker, Finn Stenstad, redegjør her for historikken til limericken og gir deg også oppskriften på hvordan du skriver en korrekt limerick.
Når NRK Nordland inviterer til limerick-konkurranse, føyer vi oss inn i en lang og svært populær litterære tradisjon.

Begrepet limerick er knyttet til den irske byen Limerick, men ingen har egentlig funnet noen logisk forklaring på hvorfor den særegne lyriske verseformen er stedfestet til denne byen i Irland. At opphavet har å gjøre med De britiske øyer, er derimot temmelig sikkert.

Tøysevers

Allerede så tidlig som i 1719 finner vi publiserte vers med rim og rytmer som har elementer av det som siden utvikles til et ekte limerick.

I den anonyme versesamlingen Mother Gooses Melodies for Children ser vi spor av barnevers med denne rytmegruppen.

Litteraturhistorisk dateres limericksjangeren til den engelske forfatteren Edward Lear og hans Book of Nonsense fra 1846. I hans tøysevers for barn er limerick den mest brukte verseformen.

Og grunnen er åpenbar: Barn lærer rett rytmen og rimfølgen i disse versene. Vi kjenner også limericken fra forfatterskapene til store britiske diktere som Tennyson, Kipling og R.L. Stevenson.

Sterk tradisjon

Hos oss har limerick-tradisjonen blitt levende ivaretatt i NRK. Allerede på 1950-og særlig på 1960-tallet ble limerick-konkurranser faste innslag i forskjellige programmer. Særlig populært ble konkurransene i Søndagsposten der forfatteren André Bjerke førte an.

Han redigerte i 1958 samlingen "En midjesmal frue fra Grue", som rommer 50 av de beste limerickene fra NRKs konkurranser. Det er denne tradisjonen vi i NRK Nordland har gjort til vårt faste adventsrituale i morgensendingene.

Form

Kravene til et godt limerickdikt er strenge. De skal oppfylles for at du skal komme i betraktning når premieringen finner sted rett før jul. Her har du dem:

Limericken har 5 verselinjer med anapestisk rytme (lett-lett-tung).

Linjene 1, 2, og 5 er trimetre, det vil si at de skal ha tre trykktunge stavelser (En midjesmal frue fra Grue).

Linjene 3 og 4 er dimetre, det vil si at de skal ha to trykktunge stavelser.

Rimfølgen er A-A-B-B-A. Det vil si at linje 1 og 2 og 5 har samme rim, linje 3 og 4 rimer innbyrdes.

Linje 1 skal inneholde et stedsnavn og en person.

Limericken skal være humoristisk, komisk, kanskje til og med litt frekk uten å bli for grovkornet, og det bør være et overraskende sluttpoeng i den siste verselinjen.