– I år har jeg solgt like mye ved på én uke, som jeg gjorde på fem måneder i fjor.
Det sier butikkleder Marianne Jørgensen ved Plantasjen i Bodø. Årets vinter har bidratt til at salget av ved har skutt i været. For å dekke inn for behovet er hun en av flere som selger ved importert fra utlandet.
– I morgen får vi en forsendelse med 1600 sekker. Vi fikk 60 paller med ved for kun fem dager siden, og nå er vi utsolgt.
– Det høres veldig mye ut?
– Det er mye. Det er rundt 1320 sekker med ved!
Importerer fra utlandet
Men så mange vedsekker har ikke Nordland sjans til å produsere slik det er i dag. Prisene gjør det vanskelig for norsk skogindustri å konkurrere, dermed er det Russland og Øst-Europa som nå leverer mye av veden til frosne nordmenn.
– Vi får veden vår fra Russland, Estland, Latvia og Sverige. Veden jeg får på lørdag kommer fra Sverige. Den er tørr og god, og jeg ser ikke noe galt i det.
En som reagerer på utviklingen er Trond Bjørkås i Norsk Bondelag. Han forklarer at de utenlandske aktørene presser de lokale ut av markedet på økonomisk grunnlag.
Skogen i Norge vokser som aldri før, og volumet av skog er tredoblet de siste 90 årene. 37 % av Norges landareal er dekket av skog, men likevel importeres årlig tonnevis av ved fra utlandet.
– De lokale klarer ikke konkurrere med prisen til importveden, og det er beklagelig. Nordland holder jo på å gro igjen, siden vedindustrien ikke er lønnsom nok, sier Trond Bjørkås.
Konkurrerer med strømregningen
Magne Pedersen er daglig leder i Salten skogservice, og sier det hadde vært vanskelig å være selvforsynt med ved i Nordland.
Magne Pedersen, Salten skogservice.
Foto: Harald Krogtoft / NRK– Det er teknisk sett fullt mulig, men det er et økonomisk problem. Vi kan ikke forutse hvor kald vinteren blir, og har ikke råd til å betale lagerplass i seks måneder om folk lar være å kjøpe.
Pedersen sier at det det ikke er import fra utlandet som er den største grunnen til at norsk ved ikke er ordentlig lønnsomt.
– Den viktigste konkurrenten er den billige strømmen vi har i Nordland. Dermed får vi ikke den prisen vi gjerne skulle hatt.
– Er det et paradoks at vi må importere ved mens skogen gror igjen?
– Det er vel et like stort paradoks at vi importerer fisk fra Kina, ler Pedersen.
