Mener mye dyrt løpeutstyr er unødvendig: – Får mye igjen på å løpe på følelsen

– Løping er verdens enkleste idrett. Samtidig har det nesten blitt sånn at det er for enkelt, og folk trenger mer utstyr og greier for å gjøre det mer fascinerende, sier Kristian Ulriksen, programleder i NRK-podkasten «I det lange løp».

Nå begynner det å bli bare veier og stier i store deler av landet. For mange betyr det at løpesesongen starter for alvor.

Og i teorien trenger du jo egentlig bare et par løpesko for å løpe.

Men de siste årene har skovalget blitt mer komplisert. Blant løpere snakkes det om såler med eller uten karbonplater, det snakkes om drop, og egne sko for intervaller, langturer og konkurranser.

I tillegg må du kanskje ha ei klokke med GPS-funksjon og pulsmåler. Men hvilke andre funksjoner trenger du?

Og må du måle laktatverdien i blodet ditt etter intervallene for å passe på at du ikke trener for hardt?

Ulriksen og hans medprogramleder i «I det lange løp», Jann Post, får jevnlig spørsmål fra lyttere som trenger litt rådgivning.

– De aller fleste spørsmålene handler om sko, sier Ulriksen.

Så la oss starte der:

Hvilken type sko trenger jeg får å løpe?

I 2017 ble de første karbonskoen lagt ut for salg, altså sko med en karbonplate i sålen for å gi ekstra snert i steget.

Nike var først ute med teknologien, men de senere årene har de fleste skoprodusenter fått sine egne modeller.

Stiller man opp på et gateløp i Norge i dag, er det stor sannsynlighet for at de fleste benytter seg av de såkalte «superskoene».

– Når nye modeller har kommet på markedet har vi opplevd 100 meter lange køer utenfor butikkene. Vi blir som regel utsolgt på et blunk, sier Tor Fauske, daglig leder hos løpebutikken Löplabbet.

Ifølge han kan du kan få en positiv effekt ved å bruke karbonsko. Fauske får støtte av Thomas Fremo, overingeniør ved Next Move kjernefasilitet ved NTNU.

– Man får litt igjen fra energioverføringen fra underlaget, man får litt mer snert i steget, sier Fremo.

– I tillegg er det litt mer skånsomt mot legger ettersom støtene fra underlaget blir redusert.

Fremo forteller at om man har gjort absolutt det man kan på trening og er klar for å springe løp, kan en karbonsko kanskje gi deg noen sekunder bedre tid.

Sekundene man henter inn ved å bruke skoene er derimot svært kostbare. Prisen på dagens karbonsko er fra 2000 til 3.500 kroner.

– Superskoene kan optimalt gi en forbedring på 4 prosent. Men god trening over tid kan forbedre løpsøkonomien med fem ganger så mye. God trening er viktigere enn gode sko, sier Fremo.

– Det er altså ikke nødvendig med karbonsko for å nå årets løpemål?

– Det er fullt mulig å nå årets løpemål uten karbonsko, det handler mer om den jobben man gjør på trening.

Et annet spørsmål mange kanskje stiller seg er:

Hvor mange par sko trenger du egentlig?

For mange mosjonister holder det nemlig ikke kun med ett par sko.

Konkurransesko, sko til intervalløktene, et eget par til de rolige turene. Kanskje et ekstra par til turer på fjellet?

– Det kommer litt an på hvor seriøs man er, men det går helt fint å løpe med et par sko, sier Trond Fauske hos Löplabbet.

Thomas Fremo ved NTNU sier det å variere sko kan være gunstig. Ulike sko kan gi variert belastning på foten. Dette kan også løses ved å løpe på variert underlag.

– At man varierer mellom asfalt, grusvei og kanskje litt sti er like viktig som å variere mellom sko. Man er ikke avhengig av å ha en haug med sko. Man kan for eksempel veksle mellom to par. Det ene paret kan være et litt «friskere» par til konkurranser og intervaller. Det andre paret kan man bruke på litt roligere turer.

Når det gjelder valg av sko mener Kristian Ulriksen i «I det lange løp» at det er umulig å gi en konkret anbefaling.

– Det handler om hva du liker og hva som passer din fot, sier han.

Og når du har valgt sko, er det mange som også vil ha ei klokke som kan ta tida og måla farten, og pulsen og distansen og høydemeter og stegfrekvens og, ja, det meste. Men:

Trenger du en komplisert pulsklokke?

Sannsynligheten er stor for at du enten eier eller vet om noen som eier en smartklokke. Klokkene har nærmest blitt allemannseie.

De kan blant annet fortelle oss om vi har sovet bra, hvor mye restitusjon man trenger og hvordan progresjonen i treningen er.

Men trenger du en slik klokke for å bli flink i løping?

Norges beste maratonløper Sondre Nordstad Moen og tidligere olympisk mester på 800-meter Vebjørn Rodal har sagt at de ofte dropper pulsmåling på trening.

De får støtte av Thomas Fremo ved NTNU.

Han mener du kommer langt med kun å løpe på følelsen.

– Man har ulike intensitetssoner man kan gå etter, men disse kan også beskrives uten å bruke puls.

Fremo forklarer at i stedet for å følge med på om pulsen er lav på rolige løpeturer kan man gå ut ifra at man skal løpe så rolig at man kan prate uanstrengt med sidemannen.

– Det skal oppleves lett.

Ved intervalltrening skal man opp på neste nivå:

– Dette skal føles mer anstrengende. Man skal allikevel klare å prate i korte setninger.

Selv er han en svært god løper. I fjor tok han bronse på 10 000 meter under NM i Stjørdal. Mye av hans trening gjennomføres kun ut ifra opplevd følelse.

Fremo har også inntrykk av at mange starter intervalløktene for hardt.

– Det er viktig at man løper seg inn i økten. De første dragene må ikke løpes for raskt, da risikerer man å ødelegge økten. Det verste som kan skje om man starter rolig er at man må ta noen ekstra drag.

For raskt tempo fra start kan ofte bidra til stiv muskulatur. Stive muskler kommer av en opphopning av laktat, eller melkesyre, ettersom musklene ikke får tilstrekkelig med oksygen.

For å ha best mulig kontroll på laktatverdiene er det mulig å benytte seg av laktatmåler.

Tidigere var dette noe eliteutøverne hadde, men nå har stadig flere mosjonister skaffet seg dette, ifølge Tor Fauske hos Löplabbet.

Må du måle melkesyre for å bli god?

Mye av oppmerksomheten rundt laktatmåling startet gjennom dokumentarserien «Team Ingebrigtsen».

Brødrene fra Sandnes ble stadig filmet der de stakk et lite hull i fingertuppen etter intervallene sine.

På Löplabbet selger de flere hundre laktatmålere i året. Fauske er sikker på at Ingebrigtsen-brødrene har hatt en påvirkning:

– Mosjonister er blitt mer opptatt av å trene som eliten. Mange ønsker mer kontroll over treningen.

Thomas Fremo bruker selv veldig sjeldent laktat, kun i spesielle tilfeller eller hvis det dreier seg om opptrening fra skade.

For han er det følelse og flyten som styrer hvordan han trener.

– Er man mosjonist kan man gjennomføre veldig mye god trening uten å måle laktat. Man skal være på et veldig høyt nivå før man får noe igjen for det.

Kristian Ulriksen i «I det lange løp» anbefaler deg å bli kjent med konkurransefarten din.

Dersom du vet hvor fort du løper på for eksempel ei mil eller en halvmaraton, så kan du justere farta på intervallene ut fra det.

– Men det aller viktigste for å få fremgang i løping er kontinuitet. Det finnes ingen perfekte treningsøkter. 99 prosent av fremgangen din får du ved å stille på trening, sier han.