Mosjonister løper mye raskere enn for 10 år siden

2008: 136 menn bruker under 35 minutter på mila.

2019: 473 menn gjør den samme bragden.

2008: 80 kvinner bruker mindre enn 42 minutter på mila.

2019: 330 kvinner gjør den samme bragden.

– For ti år siden gikk startskuddet med Henrik Ingebrigtsen som vant EM på 1500 meter, sier friidrettskommentator Jann Post.

Bannister-effekten blant mosjonister?

6. mai 1954 ble briten Roger Gilbert Bannister den første i verden til å løpe en engelsk mile raskere enn fire minutter.

Plutselig var den psykologiske barrieren brutt.

Derretter fulgte et ras av løpere som klarte «milen» på under fire minutter.

Nå heter det Bannister-effekten.

For ti år siden slo Henrik Ingebrigtsen igjennom med EM-gull.

Siden da har vi sett flere resultater internasjonalt, men også en voldsom vekst i raske løpere blant mosjonistene.

(Tallene fra 2020 og 2021 er ikke inkludert da det ble arrangert få løp på grunn av korona.)

Ser vi Ingebrigtsen-effekten blant nordmenn?

– For ti år siden var det få nordmenn som trodde de kunne bli raskest i verden. Det har gradvis snudd etter at Henrik vant EM, sier Jann Post.

– Er mosjonistene også påvirket av dette?

– Det tror jeg har mye å si. Når noen bryter en grense gjør mange andre det også. Det vil nok ha mye å si i årene fremover, svarer Post og legger til:

– Mange har blitt inspirert av Ingebrigtsen-brødrene.

Større kunnskap og miljø, samt ny teknologi

Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen har inspirert både andre eliteutøvere og mosjonister. Men er det andre årsaker til at vi er blitt raskere?

– Jeg tror folk på generelt grunnlag har større kunnskap om trening. Også mosjonister. Det betaler seg i løpelivet, sier Post.

Lokale løpsmiljøer vokser også frem. Kan det påvirke de totale resultatene over tid?

– Lokale klubber, løpsgrupper og forbilder er viktige. Ser folk at andre rundt seg klarer noe så påvirker det, forklarer Post.

Jann Post nevner også at løpere snakker om tiden før og etter 2017.

Hvorfor?

Karbonsko.

Frida Wågan ved Nord universitet har sammen med Anne Tjøndal forsket på sammenhengen mellom prestasjonsutvikling i norsk løping og ny teknologi.

Hun forklarer at det på elitenivå i Norge blir anerkjent at skoene har en del å si. Men også mosjonistene har glede av teknologien.

– Det virker som mosjonistene blir motivert av ny teknologi.

I likhet med Post drar hun frem at det også blant mosjonister virker å være mer kunnskap, spesielt i forbindelse med terskeltrening.

– Mange har nok blitt overrasket de siste årene over hvor lett terskeltrening skal være. At flere forholder seg til dette gjør jo at mange unngår skader og holder motivasjonen oppe.

Men er alt blitt bedre de siste årene?

– Vi hadde det gøy på trening hele tiden

Dette er ikke første gang en løpebølge skyller over Norge.

– Jeg kom inn i løpingen med et pang. Jeg hadde sluttet å gå på ski, fikk jobb og begynte å løpe, sier Ingrid Kristiansen til NRK.

Den tidligere verdensrekordholderen på 5000, 10.000 og maraton mimrer tilbake til 80-tallet – da løping kanskje var enda mer populært enn i dag.

– Det var så mye entusiasme i løpemiljøet. Vi hadde det gøy på trening hele tiden. Løp og koste oss, sier Kristiansen.

– Det føler jeg det er mange som ikke klarer i dag.

Ingrid understreker at de trente mye og strukturert, men at det ikke var like mye detaljert loggføring som i dag.

– I dag er det veldig mye fokus på klokka, sjekke farten og kontrollere.

Hun legger til:

– Da jeg sprang 1000-metere var det omtrent 1000 meter. I dag får du helt nøyaktig data i sanntid. Det tror jeg gjør at man kan miste gleden eller bli fanget i at man alltid skal være bedre enn forrige trening.

Lytt til NRKs egen løpepodkast «I det lange løp»:

Tror noen vil falle utenfor

Ingrid tror fokuset på teknologi i lengden kan gjøre at løpingen mister utøvere.

– Jeg tror faktisk vi mister noen. Det er ikke det at pulsklokkene og teknologien ikke har en verdi, men de må brukes riktig.

– Det var mange som løp fort på 80-tallet. Det var ikke sånn fokus på treningsdetaljer da?

– Det var nok et litt annet tankesett. Litt mer fokus på løpeglede, svarer Kristiansen og legger til:

– Hadde noen lest mine treningsdagbøker fra den tiden er det nok mange som hadde sagt at jeg var en useriøs utøver, sier hun og humrer.

Tilbake i 2022 er det fortsatt en løpebølge som skyller over Norge. Jakob Ingebrigtsen leder an med prestasjon etter prestasjon.

Hvor lenge kan dette vare?

– Så lenge Jakob Ingebrigtsen er motivert kan vi håpe at han holder seg på minst samme nivå i ti år til, sier Jann Post.

– Etter det får vi se. Om det dukker opp noen som blir like gode som Jakob vet jeg ikke, han er noe helt for seg selv. Men at Norge kan være en betydelig løpenasjon i mange år fremover det har jeg tro på.

LES OGSÅ: