Over 3.300 båter fikk hjelp i sommer

– Det er nok et faktum at jo lenger nord du kommer, jo tryggere er folk i båt, sier Rolf Erik Stenersen i Redningsselskapet i Nordland om hvorfor båtførere i Oslofjorden og på Sørlandet oftere trenger hjelp enn i Nord-Norge.

– Men så klart, tettheten av fritidsbåter er ekstremt høy i disse områdene om sommeren, legger han til.

Redningsskøytene landet over hjalp over 3.300 båter i sommer. Her er en fylkesoversikt, som viser hvor i landet det er utført flest oppdrag:

De fleste oppdragene gjelder båter med motorproblemer, tau i propellen og båter som har gått på grunn. Redningsskøytene har hatt færre oppdrag i år i forhold til i fjor, mens antall alvorlige ulykker har økt noe.

– I sommer har de blitt oppringt både natt og dag, og de verste oppdragene har vært søk etter omkomne eller savnede, sier Stenersen.

Vil ha mer penger

Samtidig som Redningsselskapet berger liv, pågår også en kamp for å få statlig støtte til å fortsette arbeidet. Redningsselskapet mener de trenger 30 millioner kroner mer i årlig støtte fra staten for å kunne opprettholde en forsvarlig beredskap. I 2005 hadde Redningsselskapet 355 millioner kroner i inntekter fra spilleautomater og 60,1 millioner kroner i statsstøtte. I 2010 utgjorde kompensasjonen fra Norsk Tipping (ettersom spilleautomatinntektene forsvant) 132 millioner og statsstøtten 44 millioner kroner.

Tidligere i sommer gikk Redningsselskapet ut og truet med å sette noen av båtene sine på land.

Kan drive i fem år til

– De 44 millionene vi har fått i driftsstøtte er nok til å drifte fem båter. Resten av midlene kommer fra innsamlede midler fra 1000 frivillige og Norsk Tipping, sier Stenersen.

Redningsselskapet har penger på bok fra da vi drev med automater. Men det er langt fra nok til å drifte 41 båter.

– Tar vi ut disse pengene fra fondene til drift, vil det holde i fem år. I år har vi et planlagt underskudd på 17 millioner kroner, sier Stenersen.

Privat eller offentlig oppgave?

– Men er det en fiskeri- og sjøfartsnasjon verdig å ha en halvoffentlig redningstjeneste som er helt avhengig av frivillighet og store pengegaver for å kunne utføre oppgavene sine på en skikkelig måte?

– Ja, vi mener staten får mye igjen for det de investerer i Redningsselskapet. Vi gjør en god jobb, men trenger som sagt mer penger, sier Stenersen.

• Les også: Fiskar fall i sjøen i Knarvik - vart redda av fiskekamerat
• Les også: Vil ha nattfart for båter
• Les også: 17-åring falt i elva og døde

Kan ikke love mer penger

Statssekretær Kristine Gramstad (Ap) i Fiskeri- og kystdepartementet sa i juni til Nationen at Redningsselskapet er en viktig aktør innen beredskapen langs norskekysten, men kan ikke si noe om hvor langt departementet er villig til å strekke seg for at selskapet skal beholde samme beredskapsnivå som i dag.

Flytevest redder liv

Redningsselskapet sentralt er også opptatt av at det må bli påbudt å bruke redningsvest.

– Vi ser at folk har blitt flinkere i år, men fortsatt er det altfor få som bruker flyteplagg. Liv kunne vært reddet dersom flere brukte flyteplagg, sier generalsekretær i Redningsselskapet, Øyvind Stene.

Ifølge Sjøfartsdirektoratet har 15 personer omkommet i forbindelse med fritidsbåt i første halvår av 2011.

Det er tre flere i forhold til året før. Minst fire av de omkomne brukte ikke redningsvest. Et stort flertall av dødsulykker med fritidsbåt de siste årene har skjedd med åpne båter, enten rib-er eller tradisjonelle passbåter.

– Ved å påby bruk av redningsvest under fart i slike fartøy vil 10–15 menneskeliv kunne vært spart årlig, påpeker Redningsselskapet.

Krav til regjeringa

Det er kombinasjonen av høy fart, mørke og manglende bruk av redningsvest tar hver sommer mange liv.

– Redningsselskapet krevde i sommer at regjeringa gjør noe for å redusere ulykkene. Og nå har fiskeri- og kystdepartementet og handels- og næringsdepartementet satt sammen en arbeidsgruppe som skal utrede sikkerheten for fritidsbåter, sier Stene.

Redningsselskapet foreslår å påby bruk av redningsvest, og å innføre et felles nasjonalt fartsregime hvor fem knops- grensen gjøres gjeldende nær land over hele landet.

– Lokale forhold, trafikkmengde og topografi får avgjøre hvor mange meter «nær land» betyr. En felles fartsbegrensning vil være mye enklere å kommunisere til båtførere. I dag er det umulig å lage nasjonale kampanjer all den tid det ikke er et ens regelverk langs hele kysten, sier Stene.

Tre av de over 3.300 oppdragene sommeren 2011:

• Honningsvåg 22. august: En sjark har grunnstøtt. Skroget undersøkes av dykker før det trekkes av grunn av redningsskøyta «Odin». Sjarken går videre for egen maskin.
• Haugesund 9. juli: En helg med mange oppdrag for RS «Bergen Kreds». Kontinuerlig på oppdrag fra klokka 11.30 til klokka 22.45. Her gir maskinassistent Jan Owe Knutsen slepeline til fritidsbåt med skrog- og propellskader.
• Frøya 25. juni: Melding fra en båteier om brann i båten hans. Ingen personer om bord. Båteier fikk sluppet båten fra kaia for å unngå at kaianlegg og andre båter tok fyr. Havaristen drev da omkring og endte opp i fjæra ved Hjertøya på Frøya. Da det var bekymring for at brannen skulle spre seg til øya som har bebyggelse ble redningsskøyta tilkalt.