Hopp til innhold

Eksperter svarte publikum: – Jeg ble svindlet for 1.6 millioner

Digital kriminalitet øker sterkt. Her kan du lese svarene fra eksperter etter nettmøte om svindel.

Telefon som ringer illustrasjon

Nå går folk flest rundt med en smarttelefon, og de fleste av oss har opplevd å få svindel-meldinger av ulike slag.

Foto: KAI JÆGER KRISTOFFERSEN / NRK

NRK fortalte i dag historien om en mann som ble svindlet for nesten 200.000 kroner.

Han er ikke alene. Digitale bedrageri på nett og mobil er i kraftig økning.

Eksperter svarte i kveld på publikums spørsmål om krypto, svindel og datasikkerhet.

Her er noe av det som det ble spurt om (les alle svarene nederst i artikkelen).

Gro spurte:

«Min mor på 91 ble oppringt fra et telefonnummer (som viste seg være fra Libya), hun tok ikke telefonen, men ringte dessverre tilbake senere. Hun fikk ikke noe svar, men så nok ikke at linja ble holdt i 45 minutter. «Samtalen» kostet 580 kroner. Kan vi gjøre noe annet enn å blokkere nummeret? Kan teleoperatør/Telenor gjøre noe med slik svindel?»

Thorbjørn Busch i Telenor svarte:

«Hei Gro! Denne svindelmetoden kalles «Wangiri», og er et japansk uttrykk for «ett ring og kutt». Her ringer det gjerne bare én gang, oftest fra et utenlandsk nummer, før samtalen brytes. Målet er at du skal bli nysgjerrig på hvem som har ringt, og ringe opp igjen – til det som i realiteten er et internasjonalt høytakstnummer med høy minuttpris. Hele 7-8 prosent av de som får et «wangiri»-anrop, ringer faktisk tilbake på det ubesvarte anropet. Noen er uheldig og holder samtalen i gang uten å vite om det. Det vil ikke hjelpe stort å blokkere numrene på telefonen, da svindlerne frekventerer nye numre for å unngå telekomoperatørenes blokkeringssystemer. Jeg kan bare svare på vegene av Telenor. Vi har mekanismer som blokkerer majoriteten av slik svindel-trafikk. Dessverre forekommer det at enkelte anrop slipper gjennom. Håper moren din slipper å oppleve slik telefonsvindel igjen.»

Thomas spurte:

«Jeg ble svindlet for 1,6 mill. Anmeldte det til politiet, som henla saken tvert. Pengene får jeg aldri tilbake, og det tar tid å bearbeide saken og omdisponere livet. Den psykologiske prisen har vært høy med skam og selvbebreiding. Jeg ansatte også et utenlandsk selskap som mente de kunne løse saken i min fortvilelse. Nok en scam.»

Ivar Moen i DNB svarte:

«Hei, Thomas. Det er beklagelig at du har mistet pengene dine til svindlere, og jeg skjønner godt at det oppleves utfordrende. Samtidig er det viktig å huske på at de kriminelle er ekstremt profesjonelle og er eksperter på hvordan lure mennesker mest mulig. Hvem som helst av oss kan bli lurt så lenge de kriminelle trykker på de rette knappene eller forteller oss de riktige tingene. Samtidig ønsker jeg å advare mot det som kalles "redningsfasen" i investeringssvindel. De kriminelle som står bak pleier ofte å kontakte gamle ofre på nytt, men under dekke av å være bedrifter som spesialiserer seg på å hente tilbake tapte penger. Dersom du blir kontaktet av noen som påstår at de kan hjelpe deg med å få tilbake penger du har blitt frasvindlet er det mest sannsynlig ren svindel. Du kan lese flere råd på nettsider tilhørende norske banker og myndigheter, blant annet på nettsidene til Finanstilsynet».

Ingrid spurte:

«Hei. Er det noen gode måter man selv kan finne ut om et selskap eller nettside er falskt/driver med svindel?».

Anne Allum i Økokrim svarte:

«Se denne linken for tips: https://www.okokrim.no/investeringsbedrageri.6420745-562360.html»