Naturvernforbundet inviterer til å røske opp «klimanyttige» trær

Med rydningssaks og håndsag går de frivillige grundig til verks i et skogsfelt i Hadsel i Vesterålen. Området har i løpet av noen tiår blitt gjengrodd av grantrær og nå har

grunneieren gitt sin tillatelse til at noen av trærne hugges.

– Grantrærne som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, utgjør en stor trussel for det biologiske mangfoldet, sier nordområdekoordinator Geir Jørgensen i Naturvernforbundet.

Plantet på dugnad

Nå håper de på en årlig, nasjonal dugnad for å få bukt med grana, som er kjent for å forsure jordbunnen og redusere artsmangfoldet.

– Grana sprer seg i høyt tempo og er i ferd med å overta store areal. Træne slipper til minimalt med lys til skogbunnen og tar livet av det naturlige biotopet. Vi håper en årlig innsats kan føre til at i hvert fall litt av den naturlige løvskogen kan gjenoppstå.

Granplantasjene ble i sin tid plantet som en nasjonal dugnad for å tilføre potensielle byggematerialer til områder med lite skog. Men nå samles det altså til dugnad for å bli kvitt den. Både barnefamilier, skoleklasser, lag og foreninger er velkommen til å delta.

– Vi har en viktig og nødvendig opprydningsjobb fremfor oss.

• Bli med Nina Jensen inn i «pøbelskogen»
• Mindre lav og mose i skog med sitkagran
• Vil svarteliste «ukjent pøbelgran» langs kysten

Klimanyttige

Men selv om trærne har et dårlig rykte og er uønsket mange steder, så innehar de også flere positive sider, skal vi tro forskningen.

– Generelt oppnår gran et vesentlig høyere årlig opptak av CO2 og har mer utholdende vekst, og oppnår dermed et høyere karbonlager enn bjørk. Sitkagran har igjen gjerne et høyere opptak enn vanlig norsk gran, sier avdelingsleder for Skog og Klima, Gunnhild Søgaard, ved Norsk Instiutt for bioøkonomi.

Hun sier granplanting har en klimanytte, men vil ikke ha noen formening om det er riktig eller galt å hogge ned grantrær i uønskede områder.

– Men hva slags skog som vokser opp, og hvor lang tid den vil bruke på å etablere seg vil variere. Jo lenger tid skogen bruker på å etablere seg på nytt, og jo mindre produktivt treslag som etablerer seg, jo mindre vil klimagevinsten av denne skogen være sammenliknet med en etablert granforyngelse.

Trygge

Tilbake i Vesterålen er dugnadsarbeiderne trygge på at de gjør en nyttig jobb jobb for miljøet.

– Det har blitt alt for mye. Den tar helt over, så vi må gjøre noe, sier Jørgensen i Naturvernforbundet.

– Er det ikke litt paradoksalt at en miljøorganisasjon hugger ned trær?

– Hehe, det kan du si. Men det er altså slik at vi er opptatt av å bevare det som naturlig hører til her, og da er det ingen vei utenom.