NRK Meny
Normal

Naturvernforbundet inviterer til å røske opp «klimanyttige» trær

Det er ikke all natur Naturvernforbundet er like begeistret for. Denne helga inviterer de til en nasjonal dugnad for å kvitte seg med uønsket granskog. Men skogforsker Gunnhild Søgaard sier grantrærne har en klimanytte og er svært gode på CO2-lagring.

Naturvernforbundet inviterer til dugnad for å kvitte seg med "pøbelgran"

En av de frivillige i helgas dugnadsgjeng i Vesterålen river opp et lite grantre som er i ferd med å slå seg opp.

Foto: Bente H Johansen

Med rydningssaks og håndsag går de frivillige grundig til verks i et skogsfelt i Hadsel i Vesterålen. Området har i løpet av noen tiår blitt gjengrodd av grantrær og nå har

Geir Jørgensen

Nordområdekoordinator Geir Jørgensen i Naturvernforbundet sier det naturlige biologiske mangfoldet må komme i første rekke.

Foto: Pressebilde

grunneieren gitt sin tillatelse til at noen av trærne hugges.

– Grantrærne som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, utgjør en stor trussel for det biologiske mangfoldet, sier nordområdekoordinator Geir Jørgensen i Naturvernforbundet.

Plantet på dugnad

Nå håper de på en årlig, nasjonal dugnad for å få bukt med grana, som er kjent for å forsure jordbunnen og redusere artsmangfoldet.

Utbredelsen til lutz- og sitkagran

UTBREDT LANGS KYSTEN: Kommuner i Norge hvor sitkagran og lutzgran er plantet. Samlet utgjør arealet med sitkagran og lutzgran i Norge ca. 550 km2. Kart: Skog og landskap (via Artsdatabanken)

Foto: Artsdatabanken

– Grana sprer seg i høyt tempo og er i ferd med å overta store areal. Træne slipper til minimalt med lys til skogbunnen og tar livet av det naturlige biotopet. Vi håper en årlig innsats kan føre til at i hvert fall litt av den naturlige løvskogen kan gjenoppstå.

Granplantasjene ble i sin tid plantet som en nasjonal dugnad for å tilføre potensielle byggematerialer til områder med lite skog. Men nå samles det altså til dugnad for å bli kvitt den. Både barnefamilier, skoleklasser, lag og foreninger er velkommen til å delta.

– Vi har en viktig og nødvendig opprydningsjobb fremfor oss.

Granskog, dugnad, Hadsel

Utsikten fra grunneierens hytte i ferd med å forsvinne som følge av granskogen. Her er de frivillige i gang med å røske opp småtrærne som er på vei opp.

Foto: Bente h Johansen

Klimanyttige

Men selv om trærne har et dårlig rykte og er uønsket mange steder, så innehar de også flere positive sider, skal vi tro forskningen.

– Generelt oppnår gran et vesentlig høyere årlig opptak av CO2 og har mer utholdende vekst, og oppnår dermed et høyere karbonlager enn bjørk. Sitkagran har igjen gjerne et høyere opptak enn vanlig norsk gran, sier avdelingsleder for Skog og Klima, Gunnhild Søgaard, ved Norsk Instiutt for bioøkonomi.

Gunnhild Søgaard

Avdelingsleder for Skog og Klima, Gunnhild Søgaard, ved Norsk Instiutt for bioøkonomi sier grana har flere fordeler i et klimaperspektiv.

Foto: Odd-Arne Eriksen / Skog og landskap bildearkiv

Hun sier granplanting har en klimanytte, men vil ikke ha noen formening om det er riktig eller galt å hogge ned grantrær i uønskede områder.

– Men hva slags skog som vokser opp, og hvor lang tid den vil bruke på å etablere seg vil variere. Jo lenger tid skogen bruker på å etablere seg på nytt, og jo mindre produktivt treslag som etablerer seg, jo mindre vil klimagevinsten av denne skogen være sammenliknet med en etablert granforyngelse.

Trygge

Tilbake i Vesterålen er dugnadsarbeiderne trygge på at de gjør en nyttig jobb jobb for miljøet.

– Det har blitt alt for mye. Den tar helt over, så vi må gjøre noe, sier Jørgensen i Naturvernforbundet.

– Er det ikke litt paradoksalt at en miljøorganisasjon hugger ned trær?

– Hehe, det kan du si. Men det er altså slik at vi er opptatt av å bevare det som naturlig hører til her, og da er det ingen vei utenom.

Nina Jensen er på Lauvøya på Helgeland, hvor over 92.000 sitkagran ble plantet ut på 1960-tallet. – Stedet burde i stedet hete granøya, og det er inni granskauen trist, sier Jensen.

Leder i WWF Norge, Nina Jensen, besøkte i 2014 øya Lauvøya på Helgeland. Her ble det plantet 92.000 sitkagran på 1960-tallet. Det har fått store konsekvenser for det naturlige biotopet og WWF er en av miljøorganisasjonene som mener myndighetene må sette en stopper for videre utplanting.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.