NRK Meny
Normal

Mindre lav og mose i skog med sitkagran

I en ny studie ble det funnet mer enn dobbelt så mye lav og moser i plantefelt med norsk gran, som i plantefelt med den svartelistede sitkagrana.

Sitkagran

Sitkagran kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og har vært mye brukt ved skogplanting i Norge. Arten ble svartelistet av Artsdatabanken i 2010.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Generelt var det mer lav og mose i plantefelt med norsk gran enn i felt med sitkagran, sier Olga Hilmo, tidligere forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I studien, som ble utført av NINA, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Vitenskapsmuseet, undersøkte forskerne antall arter og mengden av lav og mose i plantefelt med sitkagran.

Dette ble sammenlignet med plantefelt av norsk gran. Kartleggingen omfattet lav på greiner og mose på død ved.

Studier i Trøndelag og på Nordmøre

Plantefelt i tre områder ble undersøkt: Kolvereid i Ytre Namdal, Jonsvatnet i Trondheim og Halsa på Nordmøre. Seks felt ble gransket på hvert sted, og man undersøkte gran- og sitkagranfelt parvis.

I gjennomsnitt var forekomsten av lav på greinene 61 prosent i plantefeltene med norsk gran, mens den var på 27 prosent i sitkagranbestandene.

Forekomsten av moser per stokk med død ved var 30 prosent i feltene med norsk gran, men bare 12 prosent i sitkagranfeltene.

– Det er altså mer enn dobbelt så mye lav, og nesten tre ganger så mye mose i en bestand av norsk gran som i en bestand med sitkagran, sier Hilmo.

Det var også enkelte plantefelt med sitkagran i Kolvereid og i Halsa der det nesten ikke var lav og mose i det hele tatt. Dette skyldes blant annet at sitkagranbestandene her var veldig tette.

Sitkagran kan også ha mange arter

Forskjellen var ikke like stor for antallet arter. I felt med norsk gran var det et gjennomsnitt på ti lavarter per grein, i felt med sitkagran var det sju arter per grein.

Funnene varierte mellom de ulike områdene. I Kolvereid og Halsa var det få arter i plantefeltene med sitkagran og betydelig flere arter i felt med vanlig gran, forteller Hilmo.

Men ved Jonsvatnet var artsantallet omtrent likt i de to typene plantefelt.

Tynning kan gi økt artsmangfold

Olga Hilmo sier at studien viser at tette bestander av sitkagran, som i Kolvereid og Halsa, gjør at både lav og mose forsvinner. Det kan også være at de aldri har greid å etablere seg i slike plantefelt.

Når tretettheten er høy og trekronene vokser sammen, slippes lite lys igjennom og forholdene på bakken og på greinene blir ugunstige for mange lavarter.

– Men hvis du tynner kraftig sånn at du får en mer åpen skogstruktur, indikerer denne undersøkelsen at også sitkagran kan ha et potensial i forhold til artsmangfold. De tynnede sitkagranfeltene ved Jonsvatnet hadde like mange arter av lav og mose som feltene med norsk gran.

Sitkagran ved Oslo

Når trærne står tett og kronene vokser sammen, blir det lite lys til arter som vokser på greiner og på bakken.

Foto: (cc) Terje Solbakk / flickr.com/29917491@N08

Olga Hilmo sier at det ikke er barken til sitkagrana som gjør at det vokser lite lav på den, det som er viktig er hvor mye lys kronen slipper gjennom. Når plantefeltene blir tynnet og mer åpne for lys, øker mengden av bladlav på greinene.

Tynning vil også gi mindre barnåler i skogbunnen og dermed fremme utviklingen av moser og andre planter.

Andre faktorer har også betydning for det biologiske mangfoldet i plantefeltene, slik som avstanden til naturskog. Plantefelt som ligger nær naturskog vil raskere koloniseres av arter, enn plantefelt som ligger langt fra potensielle spredningskilder.

– Men det er viktig å være klar over at du ikke vil få det samme artsmangfoldet i plantefelt som i naturskog. Det er også et poeng at man ikke hogger løvtre ved planting og tynning Eldre løvtrær har ofte et stort mangfold av arter, og bidrar slik til å øke artsmangfoldet i planta skog.

Døde stokker viktig

Skogeiere som har sitkagran og som ønsker å legge til rette for et høyere artsmangfold, bør tynne i en tidlig fase, mener hun. Det er også viktig å øke mengden død ved i plantefeltene, særlig store og godt råtne stokker.

– Hvis en tynner for sent, vil ikke laven rekke å etablere seg, og spre seg videre før plantefeltet hugges, sier Olga Hilmo, tidligere forsker ved NINA.

Siden plantefelt utgjør en stor del av skogarealet, bør det forskes mer på hva som må gjøres for å øke artsmangfoldet i produksjonsskog, mener hun.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.