Norge blir ofte kåret til et av verdens vakreste land med en helt unik naturrikdom. Det er ikke rart. Maken til nydelig land skal man lete lenge etter! For en tid tilbake tok vi i WWF for oss noen av de aller vakreste stedene og laget en liste med sju kystperler. Vi så ganske fort at alle disse perlene står i fare for å få fullstendig forvandlet landskap om ikke de riktige grepene blir tatt. Pøbelgran, altså grantrær som ikke hører hjemme i norsk natur og som sprer seg med mørk og ugjennomtrengelig skog, vil bokstavelig talt blokkere utsikten om den ikke blir stanset. På listen over de sju kystperlene vi plukket ut, ligger tre i nord: Helgelandskysten, Lofoten og Vesterålen.
Kystlandskapet i Nordland er noe av det flotteste vi har i Norge. Helgelandskysten har fortjent plass på listen over UNESCOs naturperler med vakkert kulturlandskap, kalksjøer, sanddyner, slåttemark, gammel lauvskog, niser og oter, havørn og tjeld. Lofotens mektige landskap byr på nydelige Bunesfjorden, fiskevær med tørrfiskhjeller, havørn og kajakkpadling langs nakne holmer. Og Vesterålen har Nord-Europas eldste furuskog i Forfjorddalen, foruten åpent landskap, havørn, spermasetthval og en rekke fugle- og selkolonier.
- Les også:
- Les også:
Ny forskrift
1. juli 2012 trådte forskriften om utenlandske treslag i kraft, hvor ansvaret for å si ja eller nei til utplanting ble lagt til fylkesmennene. Ifølge Miljødirektoratet har fylkesmennene i Norge til nå gitt 300 tillatelser til å plante ut fremmede treslag i
Norge siden regelverket trådte i kraft. Kun fire søknader har fått avslag. Nordland fylke er blant dem som har gitt mange tillatelser. Det er blant annet gitt tillatelse til flere utplantinger av Lutzgran, som er en pøbelgran i nær slekt med sitkagrana. Sitkagran er det mest utplantede utenlandske treslaget i Norge og ifølge Miljøstatus er det estimert at det til nå totalt er utplantet om lag 500.000 dekar i Norge. Størst er arealet i Nordland (om lag 137.000 dekar), deretter Hordaland (om lag 66.000 dekar).
WWF mener myndighetene må praktisere regelverket strengere. Det er blitt gitt for mange tillatelser, med for tynn begrunnelse. Formålet med dagens regelverk er at pøbelgran ikke skal gjøre skade på norsk natur, men slik regelverket praktiseres i dag har vi ingen garanti for at slik skade ikke oppstår.
Pøbelgrana er svært dominerende, den har stort spredningspotensial og kommer til å drepe den naturlige vegetasjonen. Artsdatabankens norske Svarteliste slår fast at den vestamerikanske sitkagrana er en av de verste fremmede artene i norsk natur. Arten er klassifisert i den høyeste trusselkategorien. De fleste forstår problemet enda bedre når vi sammenlikner med iberiasneglen, «monstersneglen», som heller ikke hører naturlig hjemme hos oss og som uten naturlige fiender sprer seg feit og slimete i norske hager. Pøbelgran og monstersnegler er to sider av samme sak: Fremmede arter som truer naturmangfoldet vårt.
I tillegg til å si nei fordi den truer norsk natur, bør fylkesmennene også avslå søknader om å plante ut pøbelgran som begrunnes med at planting av utenlandske treslag skal være bra for klimaet. Det er nemlig tvert imot: Ved planting av ny skog, og ved hogst, slippes lagret karbon i jord og vegetasjon ut og fører til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren.
- Les også:
Truer kysten
Dessuten vil forandring av åpent landskap til mørk granskog gi endringer i albedoeffekten, altså at varmen fra sola blir lagret og snøsmeltingen skjer raskere når solstrålene skinner på grandekte områder og ikke på snødekte, åpne områder som reflekter dem tilbake igjen. Det bidrar til klimaendringene i stedet for å hindre dem. Vi vet også at velstelt skog, som jo utplantede skogplantasjer er, velter lett i villere vær – som jo nettopp er en av konsekvensene av klimaendringer.
Den mørke, høye og tette sitkagrana truer dessuten kysten som turistmagnet og vanlige folks tilgang til natur for fotturer, bærplukking, jakt og andre former for rekreasjon. Myndighetene bruker allerede penger på å fjerne tidligere granplantasjer ulike steder i landet. Det er svært prisverdig at myndighetene gir tilskudd til grunneiere som vil fjerne pøbelgran som sitka, men behovet er langt større. Det er en kostbar og krevende jobb både for staten og grunneieren å bli kvitt pøbelgrana når den først er plantet ut. Pøbelgrana sprer seg til langt utenfor plantefeltene og det er krevende å fjerne stiklinger. De åtte millioner kronene som myndighetene i dag bruker på å fjerne pøbelgran er kun en brøkdel av det som burde vært bevilget og er ikke tilstrekkelig for å unngå at verdifull natur går tapt.
- Les også:
- Les også:
WWF krever en utryddelsesstrategi for fjerning av denne grantypen fra norsk natur. Skal vi redde det unike landskapet langs Nordlandskysten, må myndighetene bevilge mer penger til å fjerne pøbelgran. Samtidig må fylkesmannen stoppe praksisen med å gi tillatelser til utplanting av nye pøbelgraner i fylket. Nå er det oppryddingsjobben etter gamle synder som skal gjøres.