Hagen din kan være på svartelisten

Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot økosystemer, planter og dyr på jorda. 217 arter er i dag blitt svartelistet i Norge. Sjekk om du har en av disse i hagen!

– Det disse tallene sier oss er at de fleste fremmede arter i Norge er relativt harmløse. Men kunnskapen rundt dette er viktig fordi mange av artene har en negativ innvirkning på norsk natur.

Det sier Ivar Myklebust, direktør i Artsdatabanken som i dag kom ut med en svarteliste over fremmede arter.

Artsdatabanken definerer en art som fremmed hvis den har fått spredningshjelp inn i landet, aktivt eller passivt, via menneskelig aktivitet.

Tromsøpalmen blant verstingene

Tromsøpalme (Heracleum tromsoensis)

Tromsøpalmen er blant verstingene som sprer seg over nesten hele landet.

Foto: Tore Meek / NRK

I dag kom Artsdatabanken ut med en ny oversikt over fremmede arter i norsk natur.

Totalt har de behandlet 2595 arter, og i den nye svartelista har ekspertene vurdert risikoen for hvordan 1314 arter kan spre seg i norsk natur. 217 arter er vurdert til å utgjøre en så høy økologisk risiko at de havner på Norsk svarteliste 2012

– 50 prosent av floraen i Norge består av fremmede arter. Tromsøpalmen og kjempebjørnekjeks er blant verstingene, forteller Myklebust.

Dyrker planter fra svartelista

Frø til lupiner.

Frø til lupiner selges fortsatt på hagesentre over hele landet.

Foto: Grete Ingebjørg Berge / NRK

Lupinen har lenge vært i søkelyset. Den ble satt ut for å pynte opp langs norske veistrekninger for 30–40 år siden, men dominerer nå så kraftig i mange områder at den nærmest er umulig å bli kvitt.

– I mange tilfeller har man ikke kunnskap om at man faktisk gjør det. Man planter en art som man får kjøpt på gartneri eller man får fra en hagevenn og setter det ut i egen hage. Derfor er det viktig for oss å spre kunnskapen om hvilke arter som har en negativ innvirkning på norsk natur, sier Myklebust.

– Hageeiere burde ta ansvar

I 2009 kom den nye naturmangfoldloven med eget kapittel om fremmede arter. Den pålegger den enkelte å vise aktsomhet og forhindre spredning av fremmede arter til naturen.

– Hageeiere og gartnerinæringen burde ta ansvar ved å sette seg inn i kunskapen som blir presentert i denne rapporten, sier Myklebust.

Det har vært vanlig praksis når en hageplante blir for stor eller overflødig at man graver den opp og slenger den ut. Noen ganger kaster man planten der den er til lite sjenanse, vel og merke inntil plantene begynner å spre seg.

– Forvilling fra hager er den største spredningsveien av fremmede arter i norsk natur. Enten ved produksjon av frø, frukter eller sporer som spres med vind, dyr eller passivt, eller ved utkast, opplyser Myklebust.

  • Har du sett fremmede arter i hagen din? Diskuter under saken.

Artsdatabanken mener derfor at det er viktig at hageeiere ikke dumper avfall ute i naturen siden det kan inneholde frø og rotbiter fra fremmede arter, som så kan formere seg fritt.

Oslofjorden mest rammet

Det største antall fremmede arter finner vi i de sørøstlige delene av Norge. Oslo og Akershus har 678 av de risikovurderte artene, Vestfold 466 arter, Østfold 461 arter og Buskerud 398 arter. Med andre ord ligger fylkene med flest fremmede arter nær Oslofjorden.

– Det er rundt Oslofjorden vi har det varmeste klimaet i Norge og størst mulighet for at ulike arter kan etablere seg, sier Artsdatabankens direktør.

De fremmede artene kan utkonkurrere stedegne arter, bringe med seg sykdommer eller ha andre, uforutsette skadevirkninger på naturmangfoldet.

Blindpassasjerer

De fleste av de 217 artene som er blitt risikovurdert har kommet til Norge gjennom jordbruk, skogbruk, hagebruk og gartneri.

– Utenom rømming og forvilling er det blindpassasjerer som dominerer blant de fremmede artene. Dette skjer oftest gjennom jord eller plantemateriale som blir importert til Norge, sier Myklebust.

En blindpassasjer som mange hageeiere fortviler over den brune skogssneglen.

Iberiasneglen

Hver eneste brunsnegle legger 400 egg. Da tar de fort over hagen din.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Alle kan rapportere

Hvis folk observerer fremmede arter ute i naturen kan de bruke et rapporteringssystem kalt artsobservasjoner på Artsdatabankens hjemmeside.

– Det er viktig at allmennheten og de frivillige apparater bidrar til å styrke kunnskapen om hvor de fremmede artene finnes i Norge, sier Myklebust.

På hjemmesiden til artsdatabanken kan du søke deg fram til informasjon om de ulike artene. Du kan for eksempel se ulike artsgrupper, risikokategorier eller geografisk forekomst.

– Vi legger vekt på at kunnskapen skal være lett tilgjengelig for alle. Derfor er det utviklet en ny og enklere søkefunksjonalitet til Artsdatabankens database med informasjon om fremmede arter.