Hopp til innhold

Jussekspert mener helseforetakene har for mye makt

Helseforetakene har feiltolket regelverket i mange år, når de sier de kan prioritere pasienter fra sitt område, mener Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo.

Vanja Sommerseth har sår på nesen etter kreft

I hele landet har nå pasienter med kreft i ansiktet krav på den skånsomme Mohns kirurgi-behandlinga.

Foto: privat

– Skal det være så urettferdig?

Vanja Sommerseth fra Bø i Vesterålen har stilt seg spørsmålet flere ganger.

I fjor fikk hun påvist kreft i nesen. Mohs kirurgi er den mest skånsomme metoden å fjerne den type kreft.

Men kun Rikshospitalet tilbyr denne behandlingen. Og de ville ikke hjelpe Sommerseth. Sykehuset ønsket å prioritere folk i deres region på grunn av kapasitetsutfordringer.

– Hvis jeg hadde bodd i Drammen, så kunne jeg fått det. Men fordi jeg bor i Bø i Vesterålen, så må jeg ha radikal kirurgi der resultatet ikke blir like bra? spør Sommerseth.

I stedet måtte Sommerseth betale nærmere 60.000 kroner fra egen lomme for å fjerne kreften i København.

Anne Kjersti Befring er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun ser et mønster ved behandlingen av Vanja Sommerseth.

– Dette er en veldig viktig sak. Den reiser mange prinsipielle spørsmål og som gjelder for flere pasientgrupper enn akkurat denne pasienten.

Forsker mener helseforetakene har misforstått

Helse Sør-Øst mener de gjør rett i å prioritere pasienter fra egen region.

– Pasienter fra alle regioner vurderes i utgangspunktet likt. Men dersom kapasitetsutfordringer gjør at man står i fare for ikke å oppfylle ansvaret for egne innbyggere, kan og skal disse prioriteres, sier Jan Frich. Han er viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst.

Jan Frich

Jan Frich, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF sier at egne innbyggere skal prioriteres om det er kapasitetsutfordringer.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Frich mener retten til valg av behandlingssted må ses i sammenheng med «sørge-for-ansvaret». Slik det står i spesialhelsetjenesteloven § 2–1 a.

Dette er ikke høyspesialisert eller spesielt avansert behandling, men den krever noe mer ressurser, sier Frich.

Anne Kjersti Befring ved UiO mener helseforetakene har misforstått hensikten med lovgivningen.

Jussekspert: – Kan ikke gjøre forskjell på befolkningen

Jusseksperten hevder at pasient- og brukerrettighetsloven trumfer spesialhelsetjenesteloven. Selv om helseregionene har ansvar for egne pasienter.

Derfor skal de regionale helseforetakene sørge for at pasienten får hjelp hos et annet foretak, dersom de ikke har tilstrekkelig behandlingstilbud.

Anne Kjersti Befring

Anne Kjersti Befring, Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett på UiO mener helseforetakene har for mye makt når de kan forskjellsbehandle befolkningen.

Foto: Hans Ivar Moss Kolseth / NRK

– Det ligger i pasient- og brukerrettighetsloven og menneskerettighetene. Det vil innebære store forskjeller i hvordan de behandler folk ut ifra hvor de bor.

Hvis det er store forskjeller i behandlingstilbudet mener Bufring argumentet «vi prioriterer kun våre egne» ikke holder.

– Da har man ikke oppfylt forpliktelsene man har både i henhold til EU og andre internasjonale organisasjoner, sier Befring.

Som påpeker at det også faller inn under en menneskerettighet.

Derfor mener hun at helseforetakene bestemmer for mye.

– Jeg ser at det er en passiv holdning fra politikerne og at det administrative beskytningssystemet har veldig mye makt

Avviser at helseforetakene har for mye makt

Helseminister Ingvild Kjerkol sier at det viktigste er at alle skal ha lik tilgang til lik behandling i Norge.

Derfor avviser hun påstanden om at helseforetakene har for mye makt.

Kjerkol sier helseforetakene har fått et klart oppdrag fra henne.

– For å sikre også den type tilbud som kanskje ikke er fornuftig å ha i hver helseregion, må vi samordne i nasjonale tilbud.

Ingvild Kjerkol

Helseminister Ingvild Kjerkol sier at selv om de endrer fritt behandlingsvalg til fritt behandlingssted er det en pasientrettighet som har vært i Norge siden 2001. Da het det fritt sykehusvalg.

Foto: Morten Andersen

Hennes forventning som helseminister er at alle nye virksomme behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for alle.

Da mener hun at det er rett at en helseregion tar et større nasjonalt ansvar for å tilby behandling til alle pasienter. Ikke bare de foretaket har ansvar for i egen region.

Og Helse Sør-Øst tar nå grep. De vil ta initiativ til et nasjonalt tilbud, dersom de andre regionale helseforetakene ikke ønsker å få på plass et tilbud om Mohs kirurgi selv.

NRK har spurt de andre helseforetakene om de er interessert i å opprette et slik tilbud i deres regioner.

Foreløpig har kun Helse Vest og Helse Nord svart på henvendelsen:

– Jeg er glad for initiativet fra Helse Sør-Øst. Det er slik helsetjenestene våre skal fungere. Da sikrer vi lik tilgang til de gode terapiene og behandlingsmetodene som utvikles, sier Ingvild Kjerkol.

Les også: Krisemøter i Helse Nord etter store dataproblemer: Feilen skal være rettet

Nordlandssykehuset
Nordlandssykehuset