– Kystkommunene må være forberedt på økt vannstand

I helga ble en rekke kystkommuner rammet av uværet «Berit», som skapte store ødeleggelser på grunn av rekordhøy vannstand og mye vind.

Klimaforskere mener at man de neste 100 årene kan vente at vannstanden kan øke med over halvannen meter. Det vil få konsekvenser for kystsamfunnene.

Allerede nå bør kommunene forberede seg, mener teknisk sjef Svein Christiansen i Vågan i Lofoten.

– Det jeg tror kommuner i utsatte områder bør tenke på, er å sørge for at folk ikke bygger for nært sjøen og ikke for lavt i terrenget, sier han til NRK.no.

I Vågan slo de i helga en gammel rekord fra 1949. Den gangen var vannstanden 4,22 meter over sjøkartnull. I helga sto vannet seks centimeter høyere.

Store konsekvenser

«Berit» herjinger ga dramatiske konsekvenser for Vågan og for resten av Lofoten.

I Mortsund utenfor Leknes ble fem rorbuer røsket av grunnen og ført til havs. I Flakstad skylte en stor bølge innover land og flyttet gamle verneverdige bygg over 20 meter.

Se video: Skader i Lofoten

• Les også: Overbevist om at polene smelter

Må planlegge

Det forskerne er ganske sikker på at vil skje fremover, er økt vannstand og mer nedbør.

Derfor synes direktør i CICERO, Pål Prestrud, at kommunene langs kysten må begynne å planlegge en fremtid med klimaendringer.

– Det er absolutt en anbefaling til kommunene langs kysten, spesielt langs vestlandskysten, at de må ta høyde for at havet vil stige. Dermed vil vi også, som en følge av det, oftere få stormfloer som renner inn over land, sier han.

Prestrud forteller at samtidig som vann stiger så hever landmassene i Norge seg. Imidlertid gjelder ikke det for mange steder langs kysten, og det er derfor økt vannstand kan by på problemer.

– Det er ikke tvil om at Norge i fremtiden må tilpasses kraftigere flommer og økt vannstand, sier han.

• Les også: «Berit» har satt sine spor
• Les også: – Dette blir hverdagen i fremtiden

Ikke sikkert med mer vind

Hvorvidt det blir mer «Berit»-lignende tilstander, med kraftig vind, i årene som kommer, vet forskerne foreløpig lite om.

– Klimamodellene sier at vi kommer til å få kraftigere tropiske orkaner, men ikke nødvendigvis flere. Når det gjelder stormer som vi har her, så er det mer usikkert, sier Prestrud.

– Men vi påvirker klimaet ved å tilføre mer varme til luften og havet. Dermed får vi mer energi og det blir mer futt i værfenomene. Det er forskerne rimelig sikre på.

(artikkelen fortsetter under)

– Godt rusta

Norge vil nok likevel, ifølge Prestrud, kunne takle den forventa havstigningen greit, men sier at havner og bygninger som ligger i fjæresteinene vil være svært sårbare for så store havnivåstigninger som det antydes.

– Vi er relativt godt rusta. Vi er ikke et lavtliggende land i utgangspunktet, landet hever seg, og vi har ressurser til å tilpasse oss forandringer.

Han tror også at europeiske land med lavtliggende befolkningskonsentrasjoner som England og Nederland, vil kunne klare seg, men at utfordringene vil være store.

– Deler av England synker, men de har kjempeprosjekter på gang rundt Themsen for å forhindre oversvømming ved spring- og stormflo. Det samme gjelder Nederland, disse landene har ressurser og erfaring.