I 2007 la FNs klimapanel en rapport som opererte med en forventa havnivåstigning på mellom 19 og 59 cm fram mot 2100.
I dag legger Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) fram en rapport som anslår at den forventa stigninga nå er på hele 90 til 160 cm.
- Les:
– Det går bare én vei
– Den nye rapporten inkluderer data fra Grønland, Antarktis og Arktis, noe 2007-rapporten fra FN ikke gjorde på grunn av mangel på sikre tall. Disse nye beregningene er langt mer realistiske, sier Lars-Otto Reiersen til NRK.no.
Han er daglig leder i AMAP, som er forskningsprogrammet til Arktisk Råd.
– Ny data gir bedre grunnlag, og viser at det bare går en vei - mer avsmelting, forteller han.
Rapporten forteller at avsmeltinga fra Arktiske isbréer og innlandsis, samt Grønland, bidro til over 40 prosent av den globale havnivåøkninga mellom 2003 og 2008.
Rapporten har også tatt hensyn til positiv feedback - interaksjonen mellom smeltinga av is og snø.
– Når reflekterende is og snø smelter, blir større områder mørkt vann eksponert for sollys. Dette suger til seg enda mer varme fra sola, noe som igjen gjør at den resterende snøen og isen smelter fortere, forklarer Reiersen.
– Oppsiktsvekkende tall
Pål Prestrud synes de nye tallene fra AMAP er oppsiktsvekkende.
Foto: CICEROPål Prestrud er direktør i CICERO, og mener at tallene er oppsiktsvekkende på tross av at inkluderinga av avsmeltinga fra Grønland og Antarktis nødvendigvis må høyne estimatene.
– Grønland genererer opp mot 200 milliarder tonn smeltevann hvert år, og det er et konservativt anslag. Mange studier med forskjellig metodikk viser at dette tallet stadig øker, sier han til NRK.no.
Prestrud presiserer likevel at man alltid skal være forsiktig med slike tall, og forklarer at 1,6 meter er den høyest forventa gjennomsnittlige økninga, og må oppfattes som et ekstremt anslag.
- Les:
– Det høres kanskje rart ut at man snakker om gjennomsnitt når det gjelder havnivå, men det varierer faktisk. Vind og havstrømmer gjør sitt til at det ikke er jevnt over hele kloden.
Han forteller at passatvindene blåser fra øst mot vest, noe som fører til at det kan stues opp mer vann i den ene enden av havet enn i den andre.
– Norge er godt rusta
Norge vil nok, ifølge Prestrud, kunne takle den forventa havstigninga greit, men sier at havner og bygninger som ligger i fjæresteinene vil være svært sårbare for så store havnivåstigninger som antydes i denne rapporten.
– Vi er relativt godt rusta. Vi er ikke et lavtliggende land i utgangspunktet, landet hever seg, og vi har ressurser til å tilpasse oss forandringer.
- Les:
Han tror også at europeiske land med lavtliggende befolkningskonsentrasjoner som England og Nederland, vil kunne klare seg, men at utfordringene vil være store.
– Deler av England synker, men de har kjempeprosjekter på gang rundt Themsen for å forhindre oversvømming ved spring- og stormflo. Det samme gjelder Nederland, disse landene har ressurser og erfaring.
Katastrofalt for lavtliggende og fattige land
Alle land er derimot ikke så heldige. Prestrud tror mange land vil få store problemer som følge av økninga i havnivå.
– For lavtliggende øyer i det Indiske hav og Stillehavet vil dette være veldig problematisk. Bangladesh vil for eksempel være voldsomt utsatt, her snakker vi om at 25-30% av landet vil ende opp under vann med havnivåstigninger på opp mot to meter.
Han påpeker også at potensielle naturkatastrofer som tsunamier og flodbølger forårsaka av orkaner og tyfoner vil kunne få langt større effekt.
Prestrud nevner først og fremst tiltak som begrenser oversvømming når det er snakk om hva man kan gjøre for å forhindre krise.
– Det andre er å hindre oppvarminga, og det virker ikke realistisk nå. Utslippene går bare opp.
