NRK Meny
Normal

Kela får piller mot angsten

Kela er livredd fremmede og tar imot besøkende med frenetisk bjeffing og knurring. Eier Marlin Skog håper at antidepressiva skal hjelpe pomeranianen til å komme over kneika.

– Rolig, Kela, rolig. Det er ikke farlig, sier matmor Marlin Skog fra Bodø når NRK.no kommer på besøk.

Men den rolige stemmen klarer ikke å ro ned 11 måneder gamle miniatyrhunden. Hun knurrer, bjeffer høyt og intenst og gjemmer seg bak radiatoren i stua.

– Tro meg, hun er en fantastisk hund. Men alt som er nytt og fremmed er nifst og skummelt. Hjemme er hun helt trygg, er glad og kosete. Men så fort det kommer noen blir hun ilter, bjeffer og knurrer.

Det er tid for dagens andre dose medisin som matmor kamuflerer i et stykke leverpostei.

Ble roligere

Angstdempende medisin til hund

Medisinen kamufleres i leverpostei.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Angstdempende medisin til hund

To ganger om dagen får Kela en kvart tablett.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK
– Heldigvis elsker hun i leverpostei, så dette er «no problem». Flink jente, sier Marlin Skog.

Hunden vil nå roe seg gradvis ned og bjeffinga vil avta.

– Siden hun begynte på medisin har vi gradvis fått en roligere hund, sier hun.

– Hvordan holder dere ut?

– Jeg er en tålmodig sjel og veldig glad i dyr. Og hun trenger hjelp, sier Skog.

LES OGSÅ: Keyla (8) fikk ny titanhofte til 70.000

Familien har hatt hund i mange år, og er erfarne hundeeiere. Alt så tilsynelatende greit ut da valpen ble hentet. Men Kela hadde problemer den nye eieren ikke var klar over.

– Det kan være medfødt, vi vet rett og slett ikke, sier hun til NRK.no.

Det første eieren gjorde var å melde hunden på valpekurs.

– Hun var ekstremt redd, og fikk ikke med seg så mye. Hun nektet å hilse på de andre hundene.

Løsningen på problemet var å oppsøke veterinær.

– Her ble hun satt på en angstdempende medisin, som en start på behandlingsopplegget, sier Marlin Skog.

Mennesker på fire bein

Menneskets beste venn blir stadig mer menneskliggjort. Det har gitt hundene økt status og flere rettigheter. Samtidig påføres dyrene de samme livsstilsykdommene som eierne. De får diabetes, hjertetrøbbel og nedsatt nyre- og leverfunksjoner. De beveger seg for lite, spiser for mye og blir feite.

Men eierne vet råd. Allerede i 2007 ble den første norske hunden operert for hjernesvulst og flere er hjerteopererte.

Flere dyr på lykkepille

Også dyrenes mentale problemer blir veterinær-mat. Antidepressiva, populært kalt lykkepillen, blir stadig mer vanlig.

– Jeg opplever at folk som kommer hit med trøblete dyr har veldig store motforestillinger mot å sette dyret antidepressiva. Ofte må vi bruke mye tid på å få eieren til å forstå at det er nødvendig i en startfase. Vi må også få eieren med på å gjøre andre ting enn å putte piller i dem, sier veterinær Hanne Myrnes, som satte Kela på medisin.

– I dette tilfellet har ikke eieren gjort noen feil. Tvert i mot. Hunden hadde allerede store problemer som valp. Eieren har hatt hund før, slik at hun så tidlig at hunden oppførte seg unormalt.

– Ingen lettvint løsning

Video Hunden Kela får "lykkepille"

Slik høres det ut når hunden Kela får fremmede på besøk.

For Myrnes er lykkepillen aldri en lettvint løsning.

– Og heller aldri den eneste løsningen. Det brukes kun sammen med annen atferdsbehandling. Å behandle angst og aggresjon er ofte en veldig langvarig og vanskelig prosess. Ofte er dyrets problem store, og godt etablert når eieren søker hjelp, sier hun.

I 2009 skrev norske veterinærer ut i omlag 1500 pakker med Clomicalm, som er det vanligste antidepressivumet beregnet på hunder. I tillegg finnes flere andre typer som er godkjent for dyr.

Aggressive hunder

Veterinær Hanne Myrnes ved Bodø dyreklinikk

Veterinær Hanne Myrnes ved Bodø dyreklinikk sjekker katten Alanzinho som våkner etter narkose.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Noen dyr takler store endringer dårlig. Det mest vanlige er separasjonsangst. Det klassiske eksemplet er paret som får barn og hund samtidig. Mor eller far går hjemme i ett år, og begynner på jobb igjen. Hunden har ikke lært seg å være hjemme alene, og går bananas. Slik angst fører gjerne til konstant bjeffing, stress og destruktiv adferd, urinering inne, usikkerhet og stressindusert diaré, sier Myrnes til NRK.no.

Andre årsaker til pille-knasking er angst for fremmede mennesker eller hunder, aggressiv atferd, tap av menneske- eller hundekompis eller omplassering.

– Til å begynne med settes dyret på angstdempende medisin. Er vi tidlig ute, kan vi i en kombinasjon av trening hjelpe dem mye. Men det er sjelden dyret blir tatt av lykkepillen før det er gått ett år. Går det årevis, kan det være vanskelig å gjøre noe med i det i det hele tatt. Da blir kanskje avliving den beste løsningen til slutt, sier veterinæren.

Atferdsproblemer er den vanligste årsaken til avliving av voksne og ellers friske hunder.

– Meld hunden på valpekurs

For å slippe problemer senere anbefaler Myrnes alle hundeeiere å melde sin firbeinte venn på valpekurs.

– Forebygging er mye gøyere enn behandling. Både for hunden, eieren og oss, sier hun.

Poenget er å lære dyrene akseptabel oppførsel, og å kunne samhandle med folk og andre hunder på en ordentlig måte.

Kela får en kvart tablett på formiddagen og en kvart på ettermiddagen.

– Hun blir straks roligere, mer mottakelig og samarbeidsvilling i forhold til treningen. Det er vanskelig å lære opp en hund som er nervøs, sier matmor Marlin Skog.

Ikke sikker på lykkelig slutt

Hunden Kela og eier Marlin Skog

ROLIG NÅ: Hunden Kela og eier Marlin Skog.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Og at pillene hjelper Kela er hundeeieren overbevist om.

– Men vi har fortsatt en lang vei igjen å gå. Medisinering er ikke det beste, og jeg håper at hun en dag skal klare seg uten, sier Skog.

Samtidig vet hun at det kan gå motsatt retning.

– Kanskje hun ikke får det bra hos oss i det hele tatt. Det blir vanskelig å ha en hund i 15 år som lider av sterk angst. Da må vi gjøre kort prosess. Vi håper ikke det skal skje. For oss er hun verdens kjekkeste lille hund.